Å være investor i europeisk bank har vært en katastrofe siden etter finanskrisen i forhold til å være investert i aksjemarkedet generelt. Pris/bok er nå faktisk tilbake til det laveste nivået målt de siste 40 årene, ca 0.5x. Det betyr at markedet mener bankene kun skal tjene 3-5% i all fremtid på dagens egenkapital. Historisk har det vært svært gunstig å investere i bankene når pris/bok har vært på dagens nivå. Du har fått 100%+ hvis du har sittet med aksjene i to år hver gang prisingen har vært på dette nivået. Du har aldri tapt penger.

Banknæringen ble straffet av myndighetene i etterkant av finanskrisen, pga for lav kapitalisering og for høy risiko, og særlig i Kontinental Europa har myndighetene og ledelsen av bankene nærmest en stilltiende avtale at lønnsomheten skal holdes på et moderat nivå, noe som blant annet har medført at det har vært svært vanskelig å kutte kostnader i form av personalkutt og digitalisering. På toppen av dette har europeisk bank fått ekstra mye bank som følge av eurokrisen og en ekstra treg innhenting av økonomien.

Myndighetenes initiativ med å trykke penger for å kjøpe obligasjoner for å presse ned lange renter var heller ikke særlig bra for bank. Mange trodde at pengetrykkingen ville utløse inflasjon, men det skjedde kun innenfor investeringsaktiva som obligasjoner, eiendom og aksjer. De nye pengene kom ikke ut til folket. En rik investor som solgte obligasjoner til myndighetene brukte ikke disse pengene på å kjøpe seg en pall med sjokolade. De ble heller brukt til å reinvestere i andre finansaktiva eller kjøpe seg enda et sommerhus som ble lite brukt.

Etter koronakrisen har det blitt mer ledig produksjonskapasitet i Europa, men likevel har lange inflasjonsforventninger begynt å stige. Hvorfor det? Jeg tror en viktig grunn er at de nye pengetrykkeprogrammene og låneprogrammene nå faktisk brukes til å støtte vanlige konsumenter og småbedrifter direkte, ikke bare finansinvestorer. Det har ikke skjedd før og varsler om en nye linje fra myndighetenes side. Det er helt klart inflasjonsdrivende.

Hvis inflasjonsforventingene forblir på dagens nivå eller stiger videre vil det til slutt presse langrentene opp. Historisk har banksektoren fulgt utviklingen i inflasjonsforventningene. Nå har det oppstått et gap jeg tror snart vil lukke seg ved at bankaksjen går opp. I tillegg er denne endringen i myndighetenes støttepakker til økonomien gunstig for banknæringen, siden det vil utløse forventninger om lavere fremtidige tap fordi sannsynligheten for at myndighetene kommer med tilsvarende tiltak ved en senere anledning vurderes å ha økt.

Det ser også ut som om europeiske myndigheter nå begynner å innse at bankene må få lov å tjene litt penger igjen siden det er viktig for å få i gang europeisk økonomi igjen. Sektoren blir ikke tillagt skylden for koronakrisen i motsetning til hva som var tilfelle under finanskrisen. Når du da har en prising av kontinentaleuropeisk bank på rundt pris/bok 0.5 mot nærmere 1.0-1.2 for skandinavisk bank og enda høyere for amerikansk bank så skal det ikke mye lønnsomhetsforbedring til eller endring i holdning fra investorer som historisk har hatet sektoren før vi kan se en betydelig reprising. Inntjeningsforventningene til europeisk bank er også på vei opp igjen blant analytikerne.

En av aksjene vi har tatt inn i FIRST Generator og FIRST Globalt Fokus er den Beneluxbaserte banken ING. Til tross for at banken har en relativt konservativ utlånsportefølje, vært flinke til å kutte kostnader og er langt fremme i digitalisering av sine tjenester i forhold til mange av sine konkurrenter i nabolandene prises banken fortsatt til lave 0.5x bok. Det er 80% oppside til der den var i januar 2020 og 150% oppside til hvor den var i 2017-2018. P/E ligger på rundt 5-6 med svært moderate lønnsomhetsestimater.

Skrevet av Martin Mølsæter for Finansavisen juli 2020.