Statkrafts rapport for andre kvartal var dyster lesning. Det underliggende driftsresultatet ble halvert til 2,5 milliarder kroner, tynget av fallende omsetning og et vedvarende høyt kostnadsnivå, men resultatet etter skatt var et tap på hele 6,5 milliarder.

Hovedårsaken til tapet var nedskrivninger på 6,3 milliarder kroner, hvorav 2,5 milliarder kom fra vindkraft i Sverige. La oss se nærmere på situasjonen i vårt naboland, der problemene tårner seg opp.

Vindkraft i Nord-Sverige i krise

En grundig gjennomgang av nesten 3 000 svenske vindkraftverk fra 2017 til 2023, utført av Affärsvärlden, avdekker en dyster virkelighet. I gjennomsnitt har to av tre vindkraftverk tapt penger hvert eneste år, med et samlet tap på svimlende 18 milliarder svenske kroner i perioden.

Utfordringen er iboende i vindkraftens natur: når det blåser, produserer alle samtidig. Dette skaper overproduksjon og presser prisene ned, noen ganger til og med til negativ verdi. Når det er vindstille og prisene er høye, produserer verkene ingenting.

I Nord-Sverige har økt vindkraftproduksjon ført til negative priser i opptil 12 % av tiden i første halvår, en dramatisk økning fra året før. For et vindkraftverk betyr dette i praksis at det har stått overfor negative priser 30–40 % av tiden det faktisk kan produsere strøm i disse områdene i 1H25.

Mens markedseksperter i Sverige spår konkurser og verdikollaps, ser Statkraft ut til å operere i en annen virkelighet. På TV2s spørsmål om selskapet har tatt for stor risiko, avfeier Statkraft nedskrivningene som et «regnskapsmessig grep» som «ikke har kontanteffekt» og som «ikke gir et godt bilde av satsingen eller lønnsomheten».

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/ekspert-reagerer-kraftig-har-tatt-stor-risiko/17932842/

Investeringer i fornybarmarkeder

Statkraft-sjefen har også stilt spørsmål ved undertegnedes kompetanse, med henvisning til at mitt fond har en lav andel investeringer i fornybarselskaper og ingen eksponering med kraftproduksjon. Siden fondet mitt har en beskjeden andel i fornybarsektoren, antydes det at jeg ikke «kjenner sektoren».

Men hva om lav eksponering ikke skyldes manglende kunnskap, men tvert imot er et resultat av grundige analyser som har avdekket en sektor preget av inflaterte forventinger, svak lønnsomhet og for høy prising?

Siden fondet FIRST Impact, ble startet i desember 2020, ville det å være investert i de mest kjente fornybarselskapene ha vært en usedvanlig dårlig strategi:

• Indeksen WilderHill New Energy: -46 %
• Indeksen S&P Global Clean Energy: -35 %.
• Vindkraftselskapet Ørsted: -80%,
• Solkraftselskapet Scatec Solar: -65 %,
• Hydrogenselskapet NEL: -90 %
• Batteriselskapet Freyr (T1 Energy): -85 %

I samme periode har FIRST Impact levert en positiv avkastning på 78%!

Denne positive avkastningen har fondet oppnådd med en verdibasert investeringsstrategi der fondet har lett etter billige, gode selskaper med fornuftige forretningsmodeller. Vi har dermed styrt unna det vi anså som grønne bobler – som hydrogen og karbonfangst – og vært svært selektive i andre fornybarsegmenter.

En investor som plasserte 1 million kroner i fondet ved oppstart, sitter i dag med rundt 1,8 millioner. En tilsvarende investering i de brede fornybarindeksene ville vært verdt rundt 600 000 kroner.

Ironisk nok kan vi delvis takke Statkrafts egen oppkjøpsiver for vår beste enkeltinvestering, Elecnor, som har gitt 396 % avkastning. Fondet kjøpte seg inn da hele selskapet var verdsatt til 1,5 milliarder euro. Aksjen fikk en kraftig reprising da Statkraft betalte 1,8 milliarder euro for datterselskapet Enerfin – en fornybardivisjon som kun stod for 40 % av Elecnors resultat.

Statkrafts investeringsboom har gitt svake resultater

Siden 2018 har Statkraft investert over 80 milliarder kroner i en rekke nye forretningsområder og geografier, de fleste utenfor selskapets historiske kjernekompetanse. Lønnsomheten har vært svært svak, med en gjennomsnittlig avkastning på sysselsatt kapital på 3 % før skatt, og som var negativ i fjor. De siste 12 månedene har disse nye satsingene (inklusive «Nye Teknolgier») hatt et underliggende tap på 2.5 milliarder kroner.

Statkrafts påstand om verdiskapning fremstår som uforståelig.

Men hvordan har det underliggende markedet utviklet seg? Gitt den svake utviklingen av nesten samtlige aksjer innen fornybar energi, skulle man tro at verden har sluttet å investere i å bygge ut fornybar energi generelt og solenergi spesielt.  

Men solenergi har vist en eksplosiv utvikling der 2023 ble nok et rekordår i utbygging av fornybar energi generelt og spesielt innen solenergi. Bloomberg New Energy Finance (BNEF) estimerer nå at det ble bygget ut nesten 450GW med solenergi, en vekst på 77% fra 2022. Og det tross at 2022 også var et rekordår med 35% vekst.