Sykliske aksjer, inkludert energi, har fått seg en skikkelig knekk i starten av 2020, selv om ledende økonomiske indikatorer peker oppover igjen etter et lengre periode med nedgang for industrien. Utbruddet av en ny influensaepidemi med relativ høy dødelighet med utspring i Kina har nok mye av skylden for det.

Historisk er det fly -og cruisesaksjer som lider mest ved slike utbrudd. Men denne gangen har det smittet over på sykliske aksjer. Siden 2000-tallet har Kinas blitt en økonomisk stormakt i verden. Innen aluminium, nikkel og jernmalmimport for eksempel utgjorde Kina 15-20% av verdens totale konsum ved utbruddet av SARS i 2003 mot ca. 50% i dag. Bilkonsumet har gått fra 7% av verdens produserte biler til ca. 35%. Derfor er det naturlig at en epidemi med utspring fra Kina burde ha en mye større påvirkning på global syklisk industri i dag enn tidlig på 2000-tallet.

Det har vist seg å være en god kjøpsanledning, spesielt for fly – og cruiseaksjer når Verdens Helseorganisasjon utsteder slike globale varsler. Historien har vist oss at det da allerede har gått så lang tid siden sykdomsutbrudd at man faktisk begynner å se redusert vekst i antall smittede. Varselet ble gitt torsdag 30 januar. Vi har også sett at selv om veksten i smitteraten fortsatt er høy så er den på vei nedover de siste dagene. Kina har allerede indikert at de vil komme med omfattende positive økonomiske tiltak etter at kinesisk nyttår er ferdig i starten av februar. Sammen med redusert pandemifrykt i markedet kan det gi et svært hyggelig bakteppe for sykliske aksjer, i tillegg til fly og cruise, de neste ukene.

Etter mange år med dårlig lønnsomhet og svak aksjekursutvikling prises mange sykliske aksjer som om man aldri skal oppnå lønnsomhet tilstrekkelig for å bygge ut ny kapasitet. Innen aluminium for eksempel kreves det ca USD 2200/tonn aluminiumspris for å forsvare utbygging av et nytt større anlegg, mens analytikere ligger inne med ca USD 1800/tonn som pris de neste årene i sine estimater. Aksjen prises på ca P/E 10-11x på disse forsiktige estimatene. Det kan naturligvis ikke opprettholdes i lengden, ettersom nedleggelse av gamle anlegg vil gi økte aluminiumspriser i fravær av ny kapasitet.

En annen faktor som begrenser investeringslysten innen syklisk industri er det økte fokuset på global oppvarming. Bedriftsledelsene vet at det vil bli innført stadig strengere miljøkrav, men de vet ikke helt hva som kommer. Da blir de naturlig nok litt mer skeptiske til å gjøre nye investeringer med levetid på 20-30 år og heller konsentrere investeringene på å tilpasse eksisterende anlegg til nye miljøkrav. Dette kan man spesielt observere innen shipping hvor man historisk har vært veldig raske med å bestille ny kapasitet hvis ratene er høye enn periode. Det har vi vært gjennom nå i 2019 uten at det ble noe særlig nybyggsaktivitet. Ordreboken forblir rekordlav.

Sist men ikke minst så har 10 år med relativ lav avkastning på kapitalen etter overinvesteringer på tidlig 2000-tallet da aksjemultipler var vesentlig høyere enn i dag gjort selskapsledelsene innen syklisk industri mer forsiktige og mer fokusert på forbedring av lønnsomhet enn vekst. I sum så kan kombinasjonen av lave forventninger til fremtidig inntjening og lav iver etter nyinvesteringer bidra til vesentlig forbedret lønnsomhet for syklisk industri de neste årene. Et relativt lavt gjeldsnivå som et resultat av lav investeringsiver burde i tillegg faktisk da bidra til at jeg i alle fall sover godt om natten med sterk overvekt av denne typen aksjer, selv uten bruk av sovepiller.

Skrevet av Martin Mølsæter for Finansavisen 3.februar 2020.