På flere måter kan dette uttrykket overføres til finans- og aksjemarkedet.

I virkelig gode tider kan selv de dårligste selskapene med de minst troverdige forretningsideene overleve, kanskje til og med få sterk kursoppgang. Dette så vi mot slutten av 2020 og gjennom 2021, både gjennom nynoteringer, men også gamle kjenninger som det ble blåst liv i.

Nå er kanskje dette nevnte tidevannet i ferd med å snu. Mange selskaper har allerede tatt kvantesteg mot kirkegården. Ingen nevnt, ingen glemt. Likevel tror jeg vi ikke er helt i mål, noen har en tendens til å strekke strikken lenger enn andre, og før eller senere vil nakensvømmerne bli oppdaget. Jeg er langt fra noen kryptoekspert, men det er vel ganske trygt å si at FTX var et eksempel på dette.

Jeg er fascinert av svindel, juks og uredelige fremstillinger. Filmen «The Smartest Guys in the Room» om Enron er blant de beste jeg har sett. Dokumentaren om Valeant og Wirecard er også uhyre interessante. Jeg var som tidligere analytiker selv involvert i det norske IT-selskapet Fast, som jukset med sine regnskaper og måtte selv vitne i rettssaken der adm.dir. i firmaet til slutt ble dømt.

Så hvordan oppdage røde flagg i regnskap og kommunikasjon?

Jeg har laget en liste med slike flagg, den kunne vært mye lenger, og ofte er det sammensatt. Det kreves ofte mer enn ett flagg for å trekke en konklusjon:

1. Kontantstrømmen går ikke opp. Dersom kontantstrømmen over tid er lavere enn resultatene, er det grunn til bekymring. Kundefordringer vokser for mye, utsatt inntekt vokser for lite, selskapet balansefører stadig mer kostnader, er typiske tegn å følge med på.
2. Selskapet flytter positive ting så langt opp i kontantstrømmen som mulig, og negative ting så langt ned som mulig. For eksempel kan rentekostnader både bli bokført under kontantstrøm fra drift og under finansiering, begge er fullt lovlige.
3. Omsetningen vokser, men marginen (særlig bruttomarginen) svekker seg kontinuerlig. Dette tyder på at selskapet stadig tar på seg ulønnsom forretning for ikke å «skuffe» på omsetningen.
4. Overdreven (og økende) bruk av justerte nøkkeltall som typisk også er såkalte alternative måltall (APM) og der justerte tall konstant er bedre enn faktiske tall.
5. Endre hvilke nøkkeltall en fokuserer på og/eller endrer definisjonen av de. Da typisk fordi de målt på gamlemåten ville sett svakere ut.
6. Mye og økende grad av oppkjøp vil typisk forkludre regnskapstall og er noe selskaper som har noe å dekke over har en tendens til å gjøre.
7. Ofte rapporterer om negative engangseffekter eller nedskrivninger og samtidig påpeke at de ikke har kontantstrømseffekt. Om et selskap gjør en type investering som må skrives ned, så har det i sum hatt en kontantstrømseffekt. Og spesielt om denne såkalte engangseffekten egentlig burde være en del av normal drift.
8. Gjeld stiger raskere enn resultater.
9. Ledelsen promoterer aksjen mye og hevder kursen er for lav (da burde de vel heller kjøpt tilbake aksjer?).
10. Ledelsen snakker negativt om konkurrenter, shortselgere, negative analytikere eller andre som er uenige, gjerne på en nedlatende måte.
11. Nøkkelpersoner slutter uten gode forklaringer.
12. En ensidig positiv vinkling er heller ikke bra. For eksempel skrive at ekskludert Danmark gikk det veldig bra (implisitt at Danmark var dårlig) er ikke helt ryddig om selskap ikke på samme måte skriver at ekskludert USA gikk det ganske dårlig (implisitt USA gikk bra) de gangene det er relevant.
13. Komplekse sammenhenger mellom nærstående transaksjoner og tilknyttede selskaper kan gi litt grunn til bekymring. Byttehandler med oppblåste verdier, f.eks.
14. Skylder på eksterne faktorer som råvarepriser, krig, corona, valuta og lignende når det går dårlig, men skryter av egen fortreffelighet når det går bra.
15. Bruker børsens meldingssystem som en markedsføringskanal gjennom å melde om relativt ubetydelige kontrakter eller annen informasjon som er uinteressant for aksjemarkedet.
16. Det som står først i kvartalspresentasjonen opplagt er et pyntet budskap sammenlignet med de faktiske regnskapene som finnes lenger bak.

Det er alltid viktig å være skeptisk (men fair). Samtidig tror jeg det er i tidene vi er inne i nå at mange av selskapene som ikke tåler dagens lys faktisk blir avslørte.

For eksempel er tilgangen til kapital tynnere, slik at oppkjøp som kan forkludre regnskapene blir mer vanskelige. Vi har sett et par selskaper i Sverige som tidligere har gjort mye oppkjøp, som nå vurderer å spinne ut deler av selskapet igjen, noe som kanskje kan virke litt suspekt.

Uansett, pass alltid på, stol kun på deg selv. Det er til syvende og siste kun deg selv som er ansvarlig for dine investeringer. På børsen er det ingen som hører deg skrike, som det blir sagt.

Skrevet av Thomas Nielsen, forvalter av FIRST Veritas og FIRST Nordic Real Estate.