Oljeetterspørselen faller mindre enn ventet, blant annet fordi markedet undervurderer effekten av økte tertiærlagre. Dette er lagre ute hos oljeproduktkundene, som for eksempel kraftverk og fabrikker. Det finnes flere milliarder fat i lagringskapasitet i tertiærlagrene, inkludert i bensintankene på biler, men ingen har noen oversikt over det. Du trenger jo ikke ha gått på Norges Handelshøyskole for å skjønne at diesellagrene nå fylles opp, når prisen høyst sannsynlig blir minst dobbelt så høy om ett år.

Om oljetradere betaler 50.000 til 60.000 dollar pr. dag for å leie et tankskip til lagring av olje fordi de de mener oljeprisen skal stige mye, hvorfor skal ikke da en fabrikkeier med ledig lagringsplass for diesel gjøre det samme? Vedkommende har heller ingen lagringskostnad.

Jeg har sett mange anekdotiske beviser på at det er nettopp det som nå skjer. Denne effekten blir målt som økt etterspørsel etter olje, da ingen har kontroll på disse lagrene. Det bidrar til at oljeetterspørselsestimater på kort sikt ikke faller så mye som man først skulle tro. Det reduserer risikoen for en ny kollaps i spotoljeprisen. På den andre siden vil den da heller ikke øke like mye til neste år, ettersom det da trekkes av disse lagrene.

På tilbudssiden vil man også få nedjusteringer av estimatene i tiden fremover. Igjen er det basert på enkle økonomiske vurderinger. Ta et eksempel der du sitter i Texas i dag med en ferdig boret brønn og lurer på om du skal sette den i produksjon nå, og kan ta utgangspunkt i at 80 prosent av oljen blir produsert det første året. Hva gjør du da? I markedet vil du få en WTI-oljepris på 25 dollar fatet, og du har en løftekostnad på 15 dollar. Da oppnår du under 10 dollar pr. fat i kontantstrøm. Venter du i stedet ett år vil du høyst sannsynlig oppnå en oljepris på 50 dollar WTI-fatet, og det vil følgelig gi 35 dollar pr. fat i kontantstrøm – en økning på 250 prosent. En soleklar «No brainer».

Det samme regnestykket kan det vel tenkes at land som Saudi Arabia også har gjort seg? Det vil jo åpenbart gi et sterkt insentiv til ikke å jukse på kvotene når det faktisk er lønnsomt for enkeltaktørene å ikke jukse.

Resultatet blir at oljelagrene høyst sannsynlig kommer til å falle tilbake til normalen mye raskere enn det markedet tror, gitt at ikke spotoljeprisen stiger for mye på kort sikt. Goldman Sachs, som er svært på ballen på oljeanalyse, justerte nettopp sine estimater for når globale oljelagre er normalisert igjen. Goldman Sachs-analytikerne anslår at normaliseringen flyttes fra juli 2021 til april 2021. Det tror jeg er starten på en trend som vil fortsette.

Men hvor skal så oljeprisen på lengre sikt? Hvis man ser på amerikansk skiferproduksjon, toppet produksjonen ut allerede mot slutten av 2019 mens oljeprisen lå på rundt 65 dollar fatet. Det grønne skiftet blant de store oljeselskaper har i praksis økt avkastningskravene deres betydelig de seneste årene,og det understøtter en langsiktig pris på over 60 dollar fatet. En mulig fallende etterspørsel de neste årene kan kanskje senke oljeprisen, men ikke så lenge etterspørselen faller mindre pr. år enn produksjonen faller naturlig hvert år.

Så hvorfor handles fremtidskontrakter i oljemarkedet til under 40 dollar pr. fat 12 måneder frem i tid? Det er fordi denne prisen aldri kan bli høyere enn spotprisen pluss lagringskostnad. Det koster i dag ca. 10–12 dollar fatet å lagre olje på tankskip i ett år. Med en spotoljepris på ca. 29 dollar kan dermed ikke kontraktsprisen 12 måneder frem i tid være noe særlig høyere enn 40 dollar.

Hvilken aksje ser mest spennende ut gitt at markedet får økt tro på at oljeprisen har bunnet ut? Jeg mener det er BWO. Selskapet har en kontraktsreserve på ca. 30 milliarder kroner, fri kontantstrøm på rundt 3 milliarder kroner og en børsverdi på 5 milliarder kroner. Oljeprodusentene er helt avhengig av BWOs flytende produksjonsenheter for å få opp sin olje. Og så lenge oljeprisen ikke faller ned under 15 dollar pr. fat, over en lengre periode, vil produksjonen på feltene bli opprettholdt. Sjansen er dermed minimal for at BWO mister oppdrag.

Skrevet av Martin Mølsæter for Finansavisen 18.mai 2020