Markedssyn februar
04.02.25
Månedsrapport, Markedskommentar, Nyhet
Nyhet, Tema
«Norgesprisen» – DEN STORE KRAFTBLØFFEN – en føljetong
05.02.25 MarkedføringsmaterialeFredag forrige uke ble valgkampen formelt startet! Støre måtte komme på banen etter tidenes verste VG-måling for Arbeiderpartiet på 16.7% oppslutning den 15. januar og deretter en regjeringskrise med bakgrunn i manglende tillit til strømpolitikken. Og som vanlig kommer Støre med en «løsning», som IKKE løser det underliggende problemet.
— Denne versjonen er et lite avbrekk fra den føljetongen – og er mer ment som et lite innspill før føljetongen fortsetter med neste avsnitt, som vil være om strømkablene —
Husholdningenes strømutgifter økte med 6-gangern etter de nye utenlandskablene kom!
Norske husholdninger med et forbruk på 20,000 kWh brukte i gjennomsnitt 10,200 kroner årlig på strøm i perioden 2009-2019 (NVE sine tall og forutsetninger). Kraftselskapene sin kostnad var til sammenligning 2,400 kroner.
Etter at de nye utenlandskablene kom på plass doblet utgiftene seg til 20,000 kroner i 2021, for så å øke til over 60,000 kroner i 2022 og 36,000 kroner i 2023! Kostnaden til de norske kraftselskapene var i perioden uforandret – fortsatt rundt bare 2,400 kroner årlig.
Kilde: NVE
Husholdningene brukte dermed i gjennomsnitt strøm for 40,000 kroner i året de første tre årene med de nye strømkablene, fire ganger mer enn de 10,000 kroner årlig tidligere!
Dette virker som unødvendig selvskading med høye strømpriser i et av landene som (1) er kommet lengst i verden med elektrifisering, (2) produserer betydelig mer kraft enn de selv bruker og (3) har noen av verdens laveste kostnader på strømproduksjon. Blir litt som mannen som slår seg i hodet med en hammer – skal man ta fra ham hammeren eller tilby en hjelm?
Støre kommer igjen med «hjelmen»: symptomlindring, ingen kur!
Den nye Støre-regjeringen lanserte forrige fredag «Norgespris», som innebærer at husholdningene fra 1. oktober skal få et tilbud om strøm til en fast pris på 40 øre/kWh (eksl mva). Støres «løsning» innebærer dermed å tømme statskassen for sikre en videreføring av dagens system med høye strømpriser som blir fastsatt av England og Tyskland.
Hadde Støre innført «Norgespris» da han ble statsminister i 2021, ville kostnadene nådd 50 milliarder i 2022 og 14 milliarder i 2023. Dette ligger dermed an til å bli en veldig dyr ordning for staten, samtidig som den ikke løser problemet for resten av Norge (næringslivet, kraftkrevende industri, det offentlige) med høye strømpriser.
Etterspørselen påvirkes lite av prisene
Samtidig virker det som deler av miljøbevegelsen er i harnisk på grunn av forslaget om de «lave prisene», da de mener dette vil resultere i sløsing av strøm.
Det er en myte at lave priser gjør at vi sløser med strømmen. Faktum er husholdningenes etterspørsel i veldig liten grad blir påvirket av strømprisene. I 2020 falt husholdningenes strømpris med 57% til kun 21 øre/kWh – eksploderte strømforbruket da? Nei, husholdningene brukte 40.7 TWh i begge årene!
Kilde: SSB
I både 2023 og 2024 brukte husholdningene igjen akkurat like mye strøm som i 2020, tross en strømpris som var betydelig høyere enn prisen på 20 øre/kWh i 2020.
Det kan i strømsparingsdebatten også være greit å ta med at Tyskland – landet som nå bestemmer mest over timesprisene i Norge – IKKE har smartmålere i husene sine og dermed ikke bryr seg om når de dusjer, lager mat, setter på vaskemaskiner eller lader elbilene sine, tross høye strømpriser i nettopp Tyskland når dette skjer.
Men hva med utenlandskablene («fjerne hammer’n»)
Ingen av tiltakene til Støre har så langt adressert den underliggende årsaken til de høye strømprisene, nemlig den enorme prissmitten de nye utenlandskablene ga. Politikerne ble forespeilet kun 2-4 øre/kWh prissmitte i konsesjonssøknaden, noe som i ettertid har vist seg å være en bløff!
I neste utgave av «den store kraftbløffen» skal vi se på nettopp disse utenlandskablene.
«Stay tuned»!
#3 – DEN STORE KRAFTBLØFFEN – en føljetong
#1 – DEN STORE KRAFTBLØFFEN – en føljetong
Men hvordan har det underliggende markedet utviklet seg? Gitt den svake utviklingen av nesten samtlige aksjer innen fornybar energi, skulle man tro at verden har sluttet å investere i å bygge ut fornybar energi generelt og solenergi spesielt.
Men solenergi har vist en eksplosiv utvikling der 2023 ble nok et rekordår i utbygging av fornybar energi generelt og spesielt innen solenergi. Bloomberg New Energy Finance (BNEF) estimerer nå at det ble bygget ut nesten 450GW med solenergi, en vekst på 77% fra 2022. Og det tross at 2022 også var et rekordår med 35% vekst.
Nyhet, Tema
«Norgesprisen» – DEN STORE KRAFTBLØFFEN – en føljetong
05.02.25Det å være aksjeplukker innen dette universet har vært vanskelig da et klart flertall av aksjene har falt. Hele 71% av aksjene hadde nedgang i 2023 og 84% av aksjene har vist nedgang så langt i 2024. Heldigvis for FIRST Impact, så har vår vekting inn mot rene fornybaraksjer vært forholdsvis lav – rundt 10% av NAV i 2023 – som følge av i våre øyne høy verdsetting og urealistiske antagelser for mange av selskapene i universet.
Nyhet, Tema
«Norgesprisen» – DEN STORE KRAFTBLØFFEN – en føljetong
05.02.25Det å være aksjeplukker innen dette universet har vært vanskelig da et klart flertall av aksjene har falt. Hele 71% av aksjene hadde nedgang i 2023 og 84% av aksjene har vist nedgang så langt i 2024. Heldigvis for FIRST Impact, så har vår vekting inn mot rene fornybaraksjer vært forholdsvis lav – rundt 10% av NAV i 2023 – som følge av i våre øyne høy verdsetting og urealistiske antagelser for mange av selskapene i universet.