Magnus Fjelldal (19) ser seg litt rastløst om mens en glassheis farer oppover etasjene til kapitalforvalteren Firsts kontorer på Aker Brygge.

Til daglig studerer 19-åringen finans ved Handelshøyskolen BI. På fritiden bruker han over 1000 timer i året på å taste regnskapstall manuelt fra kvartalsrapporter.

Tallene går inn i en egenutviklet matematisk modell som avgjør hvilke selskaper Fjelldal skal investere i, og metoden ser ut til å fungere: Investeringene, som i dag teller nesten 500.000 kroner, har steget over 30 prosent i løpet av året.

– Jeg er fornøyd med det. Men det er bare et års historikk, konstaterer Fjelldal.

Forvalter lar seg imponere

Én av dem Fjelldal har latt seg inspirere av er forvalter Thomas Nielsen og hans fond First Veritas, som også bygger investeringsbeslutningene på en modell.

Nielsens fond, First Veritas, er opp nesten 29 prosent i år, og forvalteren kan ikke annet enn å gratulere 19-åringen med den foreløpige avkastningen.

– Det er imponerende. Jeg hadde jo ikke begynt da jeg var 19 år en gang, sier forvalteren.

Så går praten fort over på det tekniske: Hva de ser etter i selskapene, hvordan de har designet modellene og investeringsfilosofien.

De er det som kalles kvalitetsinvestorer, og ser etter selskaper som har levert solide resultater, over lang tid.

– Kunnskapen innhenter deg

Fjelldal forteller at lærdommen fra sine første handler under pandemien, var med på å forme filosofien. Den gangen satset han på grønne aksjer.

De føk først rett til værs, men så kom tapet.

– Kunnskapen innhenter deg. Etter hvert var porteføljen ned 50–60 prosent på syv måneder, sier BI-studenten.

Etter litt prøving og feiling i aksjemarkedet tok han seg en pause, og leste investeringsklassikeren «The Intelligent investor» av Benjamin Graham. Denne boken var med å åpne Fjelldals øyne for kvalitetsaksjer.

Etter å ha utviklet metoden og modellen, tok han i januar 2023 ut alle pengene han hadde oppspart i fond og satte dem inn på Nordnet-kontoen.

– Jeg har lyst til å jobbe i denne bransjen, og da tenker jeg at det å forvalte egne penger, er en fornuftig måte å lære på, sier han.

Luker ut fellene

Men hvorfor denne modellen?

– Når jeg har en modell, vet jeg at jeg investerer faktabasert. Det er ikke meg som skal «føle» på om tallene er gode eller dårlige, sier Fjelldal.

– Det er ikke alle feil en modell kan luke ut, men en modell vil beskytte deg mot veldig mye støy og mange kognitive investeringsfeller, supplerer Nielsen.

Både Nielsen og Fjelldal måler selskapene på flere parametere. Noen av de viktigste er omsetningsvekst, avkastning på egenkapital, variasjon i marginene, stabilitet i inntjening og prising av selskapet.

Ut fra disse tallene gir modellen selskapene en rangering, og målet er at denne skal være så objektiv som mulig. Blant selskapene som har passert nåløyet og fått en plass i både Nielsens og Fjelldals portefølje finner vi selskaper som danske Novo Nordisk, Avanza Bank og norske Bouvet.

Men der Nielsen kun plukker aksjer i Norden, har Fjelldal tre amerikanske aksjer, samt et engelsk og et tysk selskap i porteføljen.

En menneskelig hånd

For at modellen skal bli så objektiv som mulig, er begge enige om at det trengs en menneskelig hånd. Ingen av dem stoler på ferdige regnskapstall lastet ned fra for eksempel Bloomberg eller Børsdata.

Istedenfor bruker de mangfoldige timer på å taste inn regnskapstallene manuelt.

– For det første finner man ikke tallene man trenger om man bare laster dem ned. For det andre lærer man mer om selskapene ved å gjøre det manuelt. Og for det tredje kan man kun skylde på seg selv om noe går galt, sier First-forvalteren.

For Fjelldal er kvartalsrapporteringssesongen blitt et høydepunkt.

– Jeg synes det er utrolig gøy å følge selskapene. Taste inn tallene kvartal etter kvartal og se hvordan et selskap utvikler seg.

– Og så kan man ha det ekstra gøy ellers når man har det så kjedelig på jobb, sier Nielsen, og ler før han fortsetter:

– Nei da, men det er ikke alt som bør være spennende. Investeringer bør være faktabasert. Jeg forvalter egne penger, men også på vegne av andre, og da kan man ikke drive å fjase rundt.

Hentet fra DN 27.12.2023.