Jeg var på reise med en kollega for en tid tilbake og kom til å snakke om dette. I fondet First Veritas som jeg forvalter liker jeg å si at vi har kvalitetsaksjer. Kollegaen min pekte på dokumentmappa si og sa at den hadde han hatt siden 80-tallet og den var like god som ny fortsatt. Det var et godt eksempel synes jeg, kvalitet er ting som ikke går i stykker.

Kjøper du en dårlig kjøkkenkniv, så blir den sløv og farlig å bruke. Kjøper du dårlig maling, så vil den flasse av raskt. Kjøper du dårlige vinterklær kan du risikere å fryse. Dårlig mat har lite næring og kanskje biffen er seig. En dårlig bil kan være mindre sikker og behagelig å kjøre. Kjøper du dårlig tannkrem kan du få høl i tenna og kjøper du dårlig kaffe eller vin så smaker det kanskje ikke noe godt.

Når vi måler kvalitet i selskaper så blir det litt på samme måte. Vi må prøve å unngå selskaper som går i stykker, for eksempel går konkurs. Kvalitetsselskaper kjennes ofte igjen på at de har vollgraver (moats) rundt seg som beskytter de og gjør de mer uangripelige. Ta iPhone for eksempel. Det er jammen ikke lett å konkurrere ut den. Bra hardware og software samt et økosystem det kan være ubehagelig å bevege seg ut av med alle bilder, informasjon osv. vi typisk har på plattformen deres. Ikke lett å konkurrere ut Coca Cola heller, de har en merkevare vi er villig til å betale mer for. Det finnes en rekke vollgraver, eller vedvarende konkurransefortrinn som gjør at noen selskaper har høyere kvalitet enn andre. Det kan være:

1. Merkevaregjenkjenning
2. Organisasjonskultur
3. Patenter
4. Høye inngangsbarrierer
5. Unike produkter eller tilgang til ressurser
6. Kostnadslederskap
7. Skalaeffekter
8. Kundelojalitet
9. Distribusjonsnettverk
10. Data (f.eks kundedata)

Det finnes mange andre også, men jeg tror poenget er at om et selskap har en vollgrav, gjerne med haier oppi, så betyr den vedvarende konkurransefordelen av selskapet også kan ha vedvarende superlønnsomhet, nettopp fordi de er vanskelig å konkurrere med. Så når jeg finner kvalitetsselskaper så går jeg motsatt vei, jeg ser etter selskaper som har hatt høy lønnsomhet over lang tid, fordi disse typisk har noen sånne vollgraver som beskytter de. Jeg er jo opplagt ikke den første som har oppdaga at Coca Cola har en sterk merkevare.

Samtidig tror jeg det er viktig for oss langsiktige investorer at selskapene evner å bruke den høye lønnsomheten sin til å investere i å ekspandere videre, og selvsagt at veksten også har den samme overlegne lønnsomheten. Det er jo sånn at vekst er den viktigste langsiktige driveren til avkastning. Marginen kan variere litt, det samme kan multippelen aksjemarkedet gir, men omsetning kan egentlig vokse ubegrensa. Det er bare å se på selskapene som har gjort det best på børs siste 20 år, enten det er Nvidia, Apple, Microsoft eller Monster Beverage, de har mye høyere omsetning nå enn de hadde for 20 år sia.

Noen eksempler kan være:

• Bakkafrost avkastning siden IPO i 2010: 3105% (26.8% årlig), Grieg Seafood i samme periode: 564%
• Norwegian avkastning siden IPO i 2004: minus 98.7%. Ryanair i samme periode: 561%
• Sagax avkastning siste 20 år: 32351%. Citycon i samme periode: 33%
• Atlas Copco avkastning siste 20 år: 3434%. SFK i samme periode: 473%
• Bouvet avkastning siden IPO i 2007; 4598%. Itera i samme periode: 311%
• Avanza avkastning siste 20 år: 7064%. Nordea i samme periode: 638%

Noen selskaper er vel rett og slett bedre enn andre.

Ser vi siden 1994, så har MSCI World Quality gitt 12.01% årlig avkastning mot den vanlige verdensindeksen som har gitt 8.52%. Høres kanskje ikke så ulikt ut, men sett over 30 år ville samme beløpet investert i kvalitetsindeksen den gang vært nesten 3 ganger så stort i dag som et investert i den vanlige verdensindeksen.

Hvorfor er det sånn? Hvorfor investerer ikke alle i kvalitet siden det virker såpass opplagt?

Tja, det er kanskje ikke så spennende med en «bygge sten-på-sten» og «bli-rik-sakte» strategi. Bedre å bli rik fort si, selv om kanskje resultatet heller gjerne er at en blir fattig fort. Det er jo fort gjort å bli revet med når det står om investorer i avisa som har gjort vellykka investeringer og tjent masse penger i en fei. Det er vel kanskje litt som med Lotto, du leser aldri om han som spilte for 150 kroner og ikke vant noe. Jeg tror kvalitetsinvesteringer vil forstette å virke også i framtien fordi folk flest tror de er bedre enn de reelt sett (og matematisk sett) er til å skyte blink med sine investeringsvalg, og derfor feilallokerer kapital.

Skrevet av Thomas Nielsen for E24. oktober 2024.

Les mer om FIRST Veritas her.

Det å være aksjeplukker innen dette universet har vært vanskelig da et klart flertall av aksjene har falt. Hele 71% av aksjene hadde nedgang i 2023 og 84% av aksjene har vist nedgang så langt i 2024. Heldigvis for FIRST Impact, så har vår vekting inn mot rene fornybaraksjer vært forholdsvis lav – rundt 10% av NAV i 2023 – som følge av i våre øyne høy verdsetting og urealistiske antagelser for mange av selskapene i universet.

Det å være aksjeplukker innen dette universet har vært vanskelig da et klart flertall av aksjene har falt. Hele 71% av aksjene hadde nedgang i 2023 og 84% av aksjene har vist nedgang så langt i 2024. Heldigvis for FIRST Impact, så har vår vekting inn mot rene fornybaraksjer vært forholdsvis lav – rundt 10% av NAV i 2023 – som følge av i våre øyne høy verdsetting og urealistiske antagelser for mange av selskapene i universet.