Når høstnettene blir lange og kulda setter inn er det på tide å se over investeringsporteføljen din. Mange har plassert pengene sine i globale indeksfond. Det har jo vært svært lønnsomt de siste årene. Utfordringen er om man får den diversifiseringen man tror man får.

I 1990 veide Japan 50% av Morgan Stanleys verdensindeks. Vekten har falt til 8% etter mange svake år i den japanske aksjemarkedet. I dag er det USA som har tatt den dominerende rollen. Det historisk dyre amerikanske aksjemarkedet utgjør nå hele 68% av verdensindeksen. Det er ganske ekstremt.

I tillegg er sektorsammensetningen også spesiell med teknologi som utgjør rundt 30%. Mine favorittsektorer for de neste årene energi, materialer og finans utgjør kun henholdsvis 2.4%, 4.3% og 13%.

Materialsektoren har jeg snakket varmt om mange ganger i denne spalten. Tanken er at sektoren i dette tiåret vil se en helt annen lønnsomhet enn i forrige tiår, noe som ikke er priset inn i aksjene.

Tilbudsveksten de neste årene er svært begrenset og etterspørselen ser knallsterk ut. De siste ukene har det vært økt oppmerksomhet på Kinas økte regulereringer mot eiendomssektoren for å dempe prisvekst og spekulasjonsaktivitet. Det vil utvilsomt ha en dempende effekt på råvareetterspørselen.

Men heldigvis står vi overfor en enorm økning i antall infrastrukturprosjekter i andre verdensdeler som kan ta over stafettpinnen fra Kina i tiden fremover. I tillegg vil Kinas «Common Prosperity» tema for den neste 5-årsplanen som lanseres i 2022 gi en kraftig etterspørselsimpuls innen mange råvarer. 1.3 milliarder kinesere skal begynne å konsumere mer. Da trengs det mye råvarer. Når man ikke har så god råd kjøper man «dingser», ikke så mye tjenester. De fleste i verden har dårlig råd. Den internasjonale trenden om omfordeling fra rik til fattig vil derfor være svært råvareintensiv.

Kina skal også fokusere mindre på indirekte eksport av billig kraft via produkter som gjødsel, aluminium og stål. Det har vi sett mange konkrete tiltak på den siste tiden. Kineserne trenger kraften sin selv i tiden fremover. Utenfor Kina er interessen liten for å bygge ut ny kapasitet. Derfor kan det bli superlønnsomhet i mange år for Norsk Hydro, Yara, Elkem, SSAB, Boliden og Norske Skog.

Superlønnsomhet blir det også innenfor solnedgangsbransjen olje og gass de neste årene. Lite nye investeringer, sterk etterspørselsvekst og lavt prisede aksjer er en interessant kombinasjon.

Sist, men ikke minst tror jeg kontinentaleuropeisk bank fortsatt har en betydelig oppside så lenge man tror på stigende renter fremover som meg. Sektoren har knapt sett solen de siste tiårene etter finanskrisen. Bankene er priset til halve pris/bok multippelen til sine nordiske konkurrenter og kommer fra et regime med negative renter. Det betyr at inntjeningsoppsiden er mye større gitt at startpunktet for renteoppgangen er fra minusrente som ikke er noe likevektsnivå over tid.

Så FIRST Global Focus er kraftig overvekt disse tre sektorene og kraftig undervekt USA. Jeg får et skikkelig forklaringsproblem overfor innskyterne mine hvis ikke fondet knuser verdensindeksen når disse sektorene går bra som jeg tror.

Skrevet av Martin Mølsæter for Finansavisen september 2021.

Les mer om FIRST Global Focus her.