Hopp til innhold
Nyhet

Hvor lenge vil oppgangsperioden vare?

05.09.17

Vi runder i disse dager 10-års jubileum for de første store hendelsene som innledet finanskrisen. Oppgangen som startet i 2009, både i markedene og i makroøkonomien, nærmer seg rekordnivåer når vi måler antall år de har vart. Er dette et illevarslende signal eller kan vi fremdeles vente god utvikling i årene fremover?

Markedsutvikling

Markedene var tilsynelatende ikke nevneverdig opptatt av jubileet for finanskrisen i august. Det norske aksjemarkedet steg med 1 % mens MSCI World var opp 0,5 % i lokal valuta. Det norske kredittmarkedet viste også en god utvikling, og så langt i år har high yield markedet gitt en avkastning på mer enn 8 %.

Nest lengste opptur etter 2. verdenskrig

Det er kun oppgangen på 1990-tallet som ledet frem til IT-boblen rundt årtusenskiftet som har vart lenger enn den oppgangen vi nå er inne i, og som startet i mars 2009. Første tabell under viser utviklingen i det amerikanske aksjemarkedet mens nederste tabell viser varigheten av de makroøkonomiske oppgangsturene. Ikke overraskende er det en klar sammenheng mellom lengden på den makroøkonomiske og den markedsmessige oppgangen.

Observasjonene under er interessante, men samtidig ikke fullstendig når vi skal utforme en allokeringsstrategi. Mer interessant enn antall måneder oppgangen har vart er verdsettelsen av aksjemarkedene og hvor moden den økonomiske oppgangen er. For sistnevnte er det et viktig poeng at til tross for lang levetid har oppgangen vært svakere enn tidligere makroøkonomiske oppturer. Dette har sammenheng med at forrige nedtur var en dyp finanskrise, noe som gjerne gir mer omfattende og langvarige reparasjonsfaser enn «vanlige» resesjoner. En økonomisk oppgang dør ikke av alderdom, men av at det oppstår press og overoppheting.

Den lengste aksjemarkedsoppgangen på 1990-tallet som kulminerte med at IT boblen sprakk, hadde også den høyeste verdsettelsen man har sett i det amerikanske markedet. Dagens verdsettelse i USA er også langt over gjennomsnittet og samtidig over alle andre regioner i verden. Mer om implikasjoner av dette under.

Makroøkonomisk utvikling

Den globale økonomien var mer samstemt enn på lenge i andre kvartal 2017, noe som ga en vekst på over 4 %. Dette er det beste kvartalet på flere år og det gode momentet i veksten er i stor grad opprettholdt inn 3. kvartal. Kinesiske veksttall er alltid interessante med tanke på at en kraftig avmatning vil ha klart negative effekter på verden for øvrig. Etter noen litt svakere tall i juli tyder tall nå på at veksten fortsetter om lag på 6-7 %. Tall for EMU og USA har også gjennomgående vært positive de siste månedene.

I Norge viser stadig flere nøkkeltall at veksten tiltar. Ankepunktet er naturlig nok utviklingen i boligmarkedet. Spesielt i Oslo-området faller prisene fortsatt og ved ytterligere kraftig fall samt spredning til andre deler av landet vil både sentiment blant husholdninger og aktivitet blant boligbyggerne redusere veksten. Fortsatt er det vår holdning at dette ikke vil materialisere seg fullt ut.

Resultatene for børsnoterte selskaper i 2. kvartal var gode, spesielt i EMU området og USA. Styrkingen av euro har begynt å gi noe negative utslag for forventet inntjening i denne regionen, men ikke nok til å rokke ved det langsiktige positive sentimentet mot aksjemarkedet i EMU.

Strategi

Den nest lengste oppgangen etter 2. verdenskrig har gitt et høyt verdsatt aksjemarked i USA (se figur). Selskapene er vedsatt til mellom 26 og 30 x inntjening siste 10 år. Dette representerer en fare for aksjemarkedene generelt i verden. Samtidig er det slik at høy prising alene vanligvis ikke er en tilstrekkelig katalysator for at aksjemarkedet skal falle kraftig. Som vi så over henger aksjemarkedet nøye sammen med konjunktursyklusene. Aksjemarkedet er i forkant av den realøkonomiske utviklingen, og i USA har markedet i gjennomsnitt nådd toppen 6 måneder før resesjoner inntreffer. Vi ser begrenset sannsynlighet for en resesjon i USA neste 12 måneder og følgelig tror vi heller ikke vil vi se kraftige fall (utover normale korreksjoner) i aksjemarkedene den nærmeste tiden.

Vår strategi er basert på en vurdering av verdsettelse og konjunktursituasjonen. Vi konstaterer at verdsettelsen av aksjemarkedene har steget gjennom året og befinner seg på eller over normale nivåer. Alt annet like reduserer dette avkastningspotensialet fremover, og vi finner det fornuftig å redusere overvekten i aksjer noe. Dette gjør vi ved å redusere internasjonale aksjer til en svak undervekt. Overvekten i Norge opprettholdes, godt støttet av god utvikling i fundamentale forhold i oljemarkedet samt i sykliske sektorer. Videre er det god støtte i det norske markedet ut fra et verdsettelsesperspektiv (se grafen i midten under).

Vi opprettholder overvekten i nordisk high yield samtidig som nedsalget i internasjonale aksjer kanaliseres til obligasjoner med høy kredittkvalitet.

Til tross for god fundamental utvikling både når det gjelder realøkonomi og inntjening i bedriftene, reduserer vi overvekten i aksjer noe (vel og merke anbefaler vi fremdeles en svak overvekt). Dette er i tråd med vår langsiktige kommuniserte metodikk hvor vi gradvis ønsker å redusere porteføljerisiko i takt med prising av markedene og hvor moden konjunkturoppgangen vurderes å være. Dette er en langsiktig prosess og vi ser fortsatt et fornuftig avkastningspotensiale vurdert opp mot risikofaktorer i 2017.