Fondets sider viser en avkastning på 61,46 prosent siden oppstart, der referanseindeksen (VINX Real estate) i samme periode har en avkastning på 33,09 prosent. Veien til dagens avkastning har derimot vært humpete. I 2021 var avkastningen 42,29 prosent, året etter var den -40,37 prosent.

– Børsen er dønn ærlig hver dag på godt og vondt, du kan ikke stikke hodet i sanden på samme måte som i direktemarkedet. Men, jeg har sett noe positivt i svingningene. Et vanskeligere marked med høyere renter har gitt de gode selskapene muligheter til å utvide mens andre har drevet med brannsalg, forteller forvalter Thomas Nielsen til FinansWatch.

Nielsen forvalter også det modellbaserte fondet First Veritas. Denne metodikken har han hatt meg seg videre til eiendomsfondet hvor han også kombinerer litt myke faktorer. Modellen gir uttelling for selskaper som presterer bra over tid og har solid balanse, dette har kunnet gitt uttelling både opp og ned.

– De gode selskapene har fordeler som jeg liker på sikt, og flere av disse fordelene kan vises over tid med en modellbasert tilnærming. Til tross for turbulente tider har disse selskapene med god yield og solid balanse kunnet hente egenkapital på gode kurser og verdsettelser, sier Nielsen.

Best på lager

Han forteller at selskaper som leier ut lagerenheter ofte kommer under denne kategorien, og det er derfor et segment forvalteren liker godt.

– Det er teknisk enkle bygg, og satt på spissen kan man omtale det som litt betong, noen porter og lysrør. Effekten av dette blir en lavere vedlikeholdskostnad og derfor har disse selskapene typisk en høyere yield. Nedsiden derimot er at dersom kunden sier opp kan bygget bli tilnærmet verdiløst, sier Nielsen.

Nøkkelen blir da diversifisering, skyter Nielsen inn.

– Eier du flere hundre lagerenheter og klarer å diversifisere risikoen blir det litt som en «gratis lunsj». Du får både høyere yield versus kontor, samt lavere erstatnings- og vedlikeholdskostnader. Da får du en bra kontantstrøm, kombinerer du dette med en solid balanse ligger du veldig bra til, sier Nielsen.

Et av fondets største investeringer er Sagax, som går under denne kategorien. Ifølge Nielsen har avkastningen her vært omtrent 30 prosent hvert år siden 2004.

– Trekker du de lange linjene gir også lager mening ved å være del av en sekulær trend der vi handler mer på nett. Kravene til lagerlogistikk øker, og alt annet like får du en høyere arealetterspørsel, sier Nielsen.

I motsatt ende eier fondet mindre av aktører som leier ut kontorer. Kun 16 prosent av fondet er i segmentet kontor, viser en månedsrapport for mai. Nielsen viser til at flere aktører innenfor utleie av kontor hadde for høye leier på forhånd. Dette ga implikasjoner på reforhandlinger og ga lavere yield, derfor holder han seg unna.

Overvekt Sverige

Til tross for å ha «Nordic» i navnet er fondet veldig spisset inn på Sverige med en allokering på 70 prosent. Innehavslisten viser kun én norsk aktør, og dette er ingen ringere enn Olav Thon’s børsnoterte «Olav Thon Eiendomsselskap».

– Et snevert univers gjør det vanskelig å finne gode aktører. Til tross for negative trender har selskapet stått seg godt, og har mye av de verdiene jeg leter etter. Balansen er god, og de har i tillegg en veldig unik markedsposisjon i Norge. Det er ikke lett å drive med kjøpesentre. Men, skal du tjene godt på noe må det være litt vanskelig, vis ikke hadde alle drevet på med det, sier Nielsen.

Veien videre er vanskelig å spå, men Nielsen har en klar tanke om hva som fungerer for han og fondet.

– Jeg skal fortsette å gjøre det vi har gjort. Fokuset vil ligge på selskaper som er enkel eiendomsteknisk med høy yield. Svingninger i markedet er bare bra, og det vil være i favør av de gode aktørene og selskapene vi har skal tåle dette. Jeg håper å kunne levere fremover, sier Nielsen.

Skrevet av FINANCEWATCH, 20. juni 2024.

Men hvordan har det underliggende markedet utviklet seg? Gitt den svake utviklingen av nesten samtlige aksjer innen fornybar energi, skulle man tro at verden har sluttet å investere i å bygge ut fornybar energi generelt og solenergi spesielt.  

Men solenergi har vist en eksplosiv utvikling der 2023 ble nok et rekordår i utbygging av fornybar energi generelt og spesielt innen solenergi. Bloomberg New Energy Finance (BNEF) estimerer nå at det ble bygget ut nesten 450GW med solenergi, en vekst på 77% fra 2022. Og det tross at 2022 også var et rekordår med 35% vekst.