Kraftia (tidligere Kyudenko) var fondets største bidragsyter med en avkastning på 36 %, noe som løftet fondet med 2,6 prosentpoeng. Selskapet er solid posisjonert i Japan inn mot datasentre og digitalisering, samt utbygging av elektrisk infrastruktur, inkludert fornybar energi.

Shoals Technologies ble kjøpt av FIRST Impact den dagen aksjen bunnet ut på under 3 dollar per aksje i mars 2025, etter at den tidligere favoritten blant «grønne investorer» hadde falt med 94 % fra toppen på 44 dollar. Selv om timingen med bunnkursen involverte flaks, er det i tråd med vår strategi å slå til når en aksje blir billig nok. I mars vurderte vi aksjen som en doblingskandidat. Aksjen doblet seg raskt – og doblet seg enda en gang i løpet av året – uten at vi fikk utnyttet hele denne oppgangen. Til tross for en gjennomsnittlig vekting på kun 1 % av NAV i 2025, bidro aksjen med 2,4 prosentpoeng av porteføljeavkastningen.

Fondets eneste Mag-7-eksponering, Google (Alphabet), var den beste aksjen i gruppen i 2025 med 66 % oppgang (i lokal valuta). Aksjemarkedet fryktet lenge at Googles søkemotorvirksomhet ville bli skadelidende av AI, og undervurderte kraftig selskapets interne kompetanse. 2025 ble et comeback-år for Google, der selskapet omsider fikk på plass en ledende LLM-modell (Gemini), integrert AI i søkene sine (AI-modus), og synliggjort sine egenutviklede TPU-er (chipper).

Totalt utgjorde de ti beste bidragsyterne 35 % av NAV og sto for 18 prosentpoeng av fondets avkastning på 24 % i 2025.

Aksjene som tynget avkastningen i 2025

De ti svakeste bidragsyterne utgjorde 28 % av NAV og trakk porteføljen ned med totalt 3 prosentpoeng.

Den svakeste posisjonen var Alfen, som ga et negativt bidrag på 0,8 prosentpoeng etter en nedgang på 12 %. Alfen er et nederlandsk selskap som leverer smarte løsninger innen transformatorstasjoner, energilagringssystemer og ladepunkter for elbiler. Selskapet er godt posisjonert for å dra nytte av den økende elektrifiseringen gjennom sin integrerte teknologiportefølje, men sliter for tiden på flere fronter: (1) lange ledetider for nettilkobling av transformatorstasjoner (kundene vil ha produktet, men må vente på installasjon), (2) svakere elbilsalg i Europa, som rammer salget av ladestasjoner, og (3) sterkt fallende batteripriser, som gir svak omsetningsutvikling til tross for volumvekst. Mens «alle» skulle ha aksjen da den var priset til 120 EUR, er FIRST Impact mer alene om å like den nå som prisen ligger rundt 10 EUR.

Følgende posisjoner bidro hver med rundt 0,5 prosentpoeng negativt til porteføljen: Smurfit Westrock (-34 %), Gremz (-10 %), Strix (-7 %) og Xinyi Solar (-15 %).

Den største feilvurderingen i 2025 var nok likevel at fondet ikke fikk enda større uttelling på kjøpet av Shoals på bunn. Trumps utfall mot fornybarselskaper gjorde imidlertid at vi vurderte risikoen som for høy etter den første doblingen, og posisjonen ble derfor kraftig redusert.

Datasentre: En ny motor når «det grønne skiftet» skuffer?

Det grønne skiftet har møtt betydelig motvind det siste året. I USA har politiske endringer skapt usikkerhet rundt klimapolitikken, mens Europa kjemper med høye strømpriser, svekket økonomi og bekymringer for industriell konkurranseevne. Ambisiøse klimamål har i økende grad blitt nedprioritert i møte med den økonomiske virkeligheten.

Men midt i denne politiske nedkjølingen har en ny, kraftig katalysator dukket opp: kunstig intelligens (AI). AI-revolusjonen har utløst et globalt kappløp om datasenterkapasitet, noe som skaper ny etterspørsel etter elektrisk infrastruktur og kraftproduksjon. Dette omfatter ikke bare selve strømmen, men hele verdikjeden: oppgradering av et aldrende strømnett i både USA og Europa, avanserte kjølesystemer, batteriløsninger for backup og sofistikerte elektriske installasjoner.

For vårt fond representerer dette en positiv endring i markedsdynamikken. Flere av selskapene i vår portefølje møter nå en etterspørsel drevet av teknologigiganter med dype lommer og akutte behov, snarere enn av uforutsigbare politiske subsidier. Vi kan dermed få mange av de samme vekstmulighetene som vi forventet fra det grønne skiftet, men med sterkere fundamentale drivere. Mens det grønne skiftet politisk sett er «satt på vent» i Europa og USA, fortsetter elektrifiseringen med AI boomen.

Passive fond vokser videre – «ingen» ser på prislappen lenger!

En av de viktigste trendene i finansmarkedet er den økende dominansen til passive indeksfond. For 30 år siden utgjorde disse under 2 % av aksjefondene. For 10 år siden var andelen 36 %. I dag utgjør de hele 60 % av globale amerikanske aksjefond (kilde: ICI).

Konsekvensen er at markedet blir stadig mer prisuelastisk. Siden indeksfond ikke bryr seg om prisingen av enkeltaksjer, reagerer markedet mindre på om aksjer er fundamentalt billige eller dyre.

De siste ti årene har aktive fond i USA opplevd netto innløsninger hvert eneste år, mens passive fond har hatt netto tegninger. Siden 2015 har nesten 4 000 milliarder dollar forlatt aktive fond, mens passive fond har mottatt 3 400 milliarder dollar.

Før finanskrisen: Verdistrategien (kjøpe de 30 % billigste og shorte de 30 % dyreste målt på pris/bok) ga en årlig avkastning på 5 %. De billigste 30% av aksjene ga 9 prosentpoeng årlig meravkastning mot S&P 500.

Etter finanskrisen: Samme strategi har gitt negativ avkastning på 2 % årlig. De billigste aksjene har levert 0,3 prosentpoeng svakere avkastning enn indeksen. I stedet er det strategier som kvalitet og momentum som har fungert.

FIRST Impact – alene med den beste strategien fremover (sammen med FIRST Global Focus)?

FIRST Impact investerer i selskaper som har løsninger knyttet til FN’s bærekraftsmål. I tillegg har fondet en verdibasert investeringsstrategi. Når en strategi som «value» slutter å fungere over lang tid, slutter investorene å bruke den. De velger i stedet strategier som virker, som indeks, momentum eller kvalitet. Eller de flokker til nye trender som AI, forsvarsaksjer eller krypto.

I følge Morninstar har andelen av globale fond med «value»-startegi falt fra 25-30% før finanskrisen til i underkant av 5% i dag! Ingen bryr seg om pris lenger…

Resultatet er at dyre aksjer sjelden har vært dyrere enn i dag. De 30 % dyreste aksjene prises nå på rekordnivåer, enten man ser på P/E (90 % over historisk median) eller P/B (280 % over!). De billigste aksjene er derimot fortsatt priset lavt.

Sist vi så en lignende forskjell mellom dyre og billige aksjer, var under dotcom-boblen. I de påfølgende fem årene etter år 2000, leverte verdistrategien en fantastisk meravkastning.

Økt konsentrasjon gir økt risiko
Markedet preges nå av to trender: Geografisk konsentrasjon mot USA og selskapsspesifikk konsentrasjon mot «Mag-7».

USA har knust andre markeder kursmessig, noe som har drevet verdsettelsen til rekordnivåer med Shiller P/E på 40x. Kina (Hang Seng) er derimot priset lavt med P/E på 12x!