I figuren over er sannsynlig utvikling i sentralbankenes beholdning av verdipapirer fremover illustrert. Trolig vil sentralbankene fortsette å akkumulere verdipapirer gjennom hele 2018 også, men i USA vil man fra årsskiftet starte med å redusere balansen. Det er en forståelig usikkerhet i markedene til hva slags effekter reversering av pengepolitikken vil kunne ha.

Dette er sentralbankene veldig klar over, og de har derfor testet markedets reaksjoner gjennom først å antyde hva de tenker å gjøre for deretter å konkretisere handlingsplanene ytterligere. Figuren over antyder at sentralbankene vil gå forsiktig frem for ikke å skape unødig uro. Dette har vært vellykket så langt ut fra (manglende) reaksjoner i rente- og aksjemarkeder.

Samtidig er rentene senket til rekordlave nivåer. I Europa er det ikke ventet at rentene blir hevet fra dagens nivå på -0,5% før i 2019 mens FED i USA allerede har begynt å heve renten fra 0,25% i slutten av 2015 til 1,25% i dag. Markedet tror derimot ikke på sentralbankens prognose om at rentene vil bli hevet ytterligere 1 prosentpoeng i løpet av 2018. Markedet har i flere år ligget under FEDs anslag på renteutvikling og så langt har markedet hatt rett.

Det er imidlertid grunn til å tro at markedet denne gangen er litt for optimistiske all den tid den økonomiske veksten synes å være sterkere enn tidligere i denne oppgangskonjunkturen. Det er en tendens til at flere sentralbanker antyder at perioden med lettelser i pengepolitikken er over og at en reversering er på gang. Det er samtidig enklere for hver enkelt sentralbank å stramme til politikken når «alle andre» gjør, blant annet fordi effektene på valutakursen da blir mindre.

Sentralbankene har startet snuoperasjonen, men de vil skynde seg langsomt. Så langt har de lykkes godt og det er vårt hovedscenario at tilstramning fra sentralbankene ikke vil gi varige store negative effekter for markedene. Dette er støttet av historien som viser at tilstramming kun gir midlertidige negative utslag. Det blir som vanlig viktigst å følge med på hvordan den makroøkonomiske syklusen utvikler seg, og denne kan jo bli påvirket hvis sentralbankene er for aggressive. Den ekstreme pengepolitikken som er ført over de siste årene tilsier en ekstra årvåkenhet på dette feltet fremover.

Makroøkonomisk utvikling

Som rapportert forrige måned er den globale veksten for tiden svært god, og bedre enn på flere år. Figuren under viser hvordan summen av mer enn 1000 globale indikatorer indikerer at veksten har aksellerert gjennom 2016 og inn i 2017, for deretter å holde seg på dette nivået også inn i høsten. Makroøkonomiske tall offentliggjort i september bekrefter også dette bildet, til tross for noe skuffende kinesiske månedstall. I EMU området fortsetter det å komme svært gode makroøkonomiske nyheter, og skal man tro en del ledende indikatorer vil veksten kunne aksellere videre til 3%.

Norsk økonomi utvkler seg fortsatt i positiv retning. Effektene av et avkjølt boligmarked er uvisse men prisfallet må bli klart dypere og bredere for at de realøkonomiske effektene skal bli betydelige. Dette representerer fortsatt en risiko for norsk økonomi, men er ikke vårt hovedscenario.

Strategi

Vi vektet ned aksjer noe forrige måned i tråd med kommunisert metodikk som går ut på å redusere aksjevekten gradvis i tråd med økende verdsettelse og konjunkturoppgangens modenhet. Vi gjør ingen endringer i anbefalt strategi denne måneden. Dette innebærer at vi tilrår en svak overvekt i aksjer totalt (fordelt som en overvekt i Norge og svak undervekt internasjonalt).