Som Robert Næss skrev i denne spalten sist uke har det vært svært lønnsomt å kunne være med på børsintroduksjoner og selge seg ut på sluttkurs første handledag. I gjennomsnitt regnet han seg frem til at man har fått 21% siden 1999 på å være med på alle børsnoteringer i verden over USD 100 millioner og så mye som 74% så langt i 2020. Dette har naturlig nok medført ekstra stor interesse for å være med på børsintroduksjoner akkurat nå.

Historisk har det vært en gammel tommelfingerregel om at vi som investorer har krevd en 10% børsintroduksjonsrabatt. Rabatten er der for å ta hensyn til informasjonsasymmetrien mellom ledelsen i selskapet og de nye investorene. Ledelsen og de opprinnelige eierne som kjenner selskapet best har et insentiv til å rosemale utsiktene, og det kan medføre at inntjeningsestimatene systematisk blir for høye. Derfor krever investorene en rabatt som kan ta høyde for dette. I tillegg pleier likviditeten å være relativ dårlig de første ukene som notert selskap siden de analysehusene som er involvert er i såkalt «black out» periode og får ikke skrive analyser på en stund. Derfor må man ha likviditetsrabatt også.

Hvis vi går mer detaljert til verks og ser kun på børsintroduksjoner i Norden viser det seg at selskaper med en børsverdi på under ca 3 milliarder NOK har gitt best avkastning. Dette er nok fordi de går under radaren til de større profesjonelle fondene på grunn av størrelse og likviditet. Statistikken viser også at hvis forretningsmodellen er litt vrien å forstå, som man ofte ser innenfor teknologi blant annet, så får man ekstra bra avkastning i gjennomsnitt. Det har nok med at da vil investorene kreve en ekstra rabatt fordi informasjonsasymmetri kan slå ekstra ut i forhold til for eksempel et eiendomsselskap hvor det er lettere å anslå verdien uten å høre for mye på ledelsen i selskapet.

Dessverre er det sjelden at du får en «stor gratis lunsj» i finansverdenen. Hvis du som privatperson tegner deg i disse børsintroduksjonene får du som oftest ingen tildeling eller maks 5% av beløpet du ønsket å tegne for i de mest attraktive dealene, mens du får betydelig høyere tildeling når det går dårlig. Da ender du fort opp med at i 9 av 10 børsintroduksjoner får du ingen eller bare litt gevinst, mens du taper betydelig på den siste. I sum et resultat som er milevis unna gjennomsnittsavkastningen på slike transaksjoner.

Vi som aksjefond får som oftest betydelig bedre tildeling enn privatpersoner blant annet fordi man blir involvert i transaksjonene på et tidligere stadium og kan til en viss grad være med på å utforme dem. Og hvis man tegner seg for et betydelig større beløp enn det man har råd til å betale for, som mange har begynt å gjøre de siste månedene, kan man gå på en kjempesmell hvis en av dealene går sur slik at man får mye høyere tildeling enn det man håpet på. Da skal «alle» ut første dagen, noe som kan medføre kollaps i aksjekursen.

De siste månedene har vi sett overraskende mange transaksjoner som har gitt høy avkastning. Da bør man være ekstra på vakt i tiden fremover. Investorene har lett for å bli for risikovillige og være med på alle transaksjoner litt ukritisk og med altfor store beløper i forhold til hva som er forsvarlig for dem. Da fremstår interessen for hver børsnotering kunstig høy for meglerhusene som er leiet inn for å sette riktig pris, og prisen blir fort satt for høyt. I tillegg ser det nå ut som at flere selskaper oppnår betydelig bedre prising på å gå på børs enn ved å selge seg til et annet selskap eller private equity. Da blir det ekstra stor interesse for å børsnotere seg. Det er også et klart faretegn.

Skrevet at Martin Mølsæter for Finansavisen oktober 2020.