Bekreftelsesfellen (Confirmation Bias):

Er at vi søker informasjon som bekrefter eksisterende meninger og ignorerer motstridende data. Leste en artikkel i helga om forsikringsbransjen kunne bli «disrputed». Audun Wickstrand Iversen, forvalter av DNB Disruptive Muligheter tror AI kan gi forsikringsselskapene store utfordringer, mens Sverre Bjerkeli, tidligere mangeårig sjef i Protector Forsikring tror ikke på det i det hele tatt. Selv om det opplagt er gråsoner her så kan vi vel fastslå litt tabloid at en av de har feil, og at synspunktene kan være preget av utgangspunktet deres.

Dette er tankefellen jeg definitivt sliter mest med sjøl, og i tilfellet over tror jeg AI kan utfordre forsikringsbransjen. Jeg har ingen investeringer i forsikring, så det hadde jo passa meg bedre at de fikk utfordringer enn ikke. Forsikringskunde er jeg også, og lavere priser hadde også passa meg utmerket. Jeg har gått litt igjennom ting jeg har uttalt meg om der fasiten ikke er klar, altså typisk noe framtidsretta, og denne tankefellen preger meg åpenbart. Om vi fortsetter på AI-sporet. Jeg tror det er mulig å finne fornuftige argumenter begge veier. La oss si Bouvet, IT-konsulenter. Jeg merker jeg er veldig trukket mot argumentene som sier at AI skaper masse muligheter for de som har peiling på IT og kan hjelpe kundene bruke AI til noe verdiskapende. Høres fornuftig ut. Men sier jeg det egentlig bare fordi Bouvet er en stor posisjon i fondet jeg forvalter? Kan godt være. Siste året har sølvprisen steget masse. Har lest en god del om markedet. Sølv blir brukt til solceller som er et voksende marked og tilbudssiden er preget av at sølv typisk et biprodukt av andre metaller som gjør vanskelig å øke produksjonen betydelig på kort sikt. Men som man ofte sier, den beste kuren mot høye råvarepriser er nettopp høye råvarepriser. Mitt fokus var på solcelleprodusenter som erstatta sølv med kobber, smykkeprodusenter etterspurte mindre, at resirkuleringsraten ville øke og at markedet var drevet av finansielle spekulanter. Vil si det var fornuftige argumenter det, men ikke umulig at jeg var påvirka av at Pandora var en investering i fondet som ville tjene på lavere sølvpriser.

Skal ikke nevne flere eksempler nå. Andre jeg kjenner er oppriktig reflekterte, men selv om jeg også prøver så lider jeg ganske alvorlig av denne tankefellen. Jeg er rett og slett ikke pålitelig i spørsmål der jeg på et vis har en «eksisterende mening».

Nærhetseffekten (Recency Bias):

Er at vi overvekter nylig informasjon og overser historiske data. En veldig fascinerende tankefelle synes jeg. Vi tror typisk at det skjer mye mer akkurat nå enn det faktisk gjør. Det er selvsagt sånn, at enkelte ganger skjer det faktisk mer enn andre, men det skjer i grunn nesten alltid veldig mye. Jeg ba AI liste opp viktige hendelser siden 1760:

• 1760–1840 – Første industrielle revolusjon
• 1776 – Den amerikanske uavhengighetserklæringen
• 1789 – Den franske revolusjon
• 1804 – Dampmaskindrevne lokomotiver tas i bruk
• 1814 – Dampbåten får kommersiell gjennombrudd
• 1837 – Telegrafen
• 1859 – Første kommersielle oljebrønn (Pennsylvania)
• 1861–1865 – Den amerikanske borgerkrigen
• 1876 – Telefonen
• 1885 – Den moderne bilen (Benz Patent-Motorwagen)
• 1886 – Oppdagelsen av elektromagnetisk radio
• 1914–1918 – Første verdenskrig
• 1920 – Kjøleskapet kommersialiseres
• 1927 – Første transatlantiske flyvning
• 1928 – Penicillin oppdages
• 1939–1945 – Andre verdenskrig
• 1945 – Atombomben og starten på atomalderen
• 1947 – Transistoren
• 1957 – Sputnik (første satellitt)
• 1969 – Månelandingen
• 1971 – Mikroprosessoren
• 1983 – Internett åpnes for kommersiell bruk
• 1991 – Sovjetunionens fall
• 1992 – SMS tas i bruk
• 2007 – Smarttelefonens gjennombrudd (iPhone)
• 2020 – Covid-19-pandemien

Det skjer nesten alltid mye greier, biler, flyvninger, datamaskiner, kjøleskap, internett, mobiltelefon osv. Alt dette er jo viktig i dag også, men ting går seg gjerne til. Akkurat nå er det AI (som lagde lista her) og stengningen av Hormuz-stredet som kanskje er det folk er mest opptatt av. Poenget er at det nesten alltid skjer mye greier, men at altfor mange mener at det skjer ekstra mye «akkurat nå». Og mange tilpasser investeringer etter det også, sånn som IT-bobla eller det grønne skiftet som var perioder der mye rart ble hypet opp altfor mye.

Overdreven selvtillitt (Overconfidence bias):

Er vel stereotypisk noe som passer godt inn i finans. I en bok jeg leste sto det at 74% av fondsforvaltere mente de var bedre enn snittet, noe som er statistiker umulig (i alle fall om vi definerer snittet som medianen). Vært gjort mange andre studier på dette som konkluderer med at vi tror vi er bedre enn vi faktisk er. Hvorfor er dette farlig? Jo fordi om vi er sikrere på noe enn det faktisk er grunn til, så putter vi mer penger bak det enn vi burde også. Den verste hånda du kan ha i poker er typisk den nest beste, da kan vi hive en haug med sjetonger på bordet og tape alle sammen. På finansspråket kalles det «conviction» og synes det er et grusomt ord. «Har De conviction på caset?».

Gitt mine svakheter for disse og en rekke andre tankefeller så har mitt svar å modellstyre investeringene basert på faktiske historiske regnskapstall. Vel vitende om at selv om dette har fungert over tid, så fungerer det ikke til enhver tid. Det finnes sikkert mange mer behagelige måter å løse det på enn gjennom modell-baserte investeringer, så håper folk finner sin vei å håndtere tankefeller på.

Skrevet av Thomas Nielsen for E24, mai 2026.