Månedsrapport, Markedskommentar, Nyhet, Tema

Markeder november 2025

03.11.25

Nok en måned med oppgang i internasjonale aksjer. Spesielt mye steg aksjemarkedene i fremvoksende økonomier, men optimismen rundt AI er en avgjørende forutsetning for den generelle optimismen. Norske aksjer gikk mot strømmen og falt 2 % i oktober, dominert av store utslag i enkeltaksjer og da spesielt Kongsberg Gruppen.Det har vært generelt vært små utslag i rente- og valutamarkedene i oktober men med en viss nedgang i markedsrentene.

Prising

Modellforklaring:

–Gjennomsnitt av investeringer (hus og bedrift), arbeidsmarked, kjøp av varige forbruksgoder, låneopptak

–Parametere som er naturlig sykliske, 100% indikerer høyeste observerte nivå i hele perioden, 0% laveste nivå

–Grå felt er offisielle resesjonsperioder i USA

–Nivå ved utgangen av oktober (48%) tilsier at vi hverken er i lavkonjunktur eller høykonjunktur men tendensen har vært negativ, noe som skyldes økt arbeidsledighet og avtagende trend i kjøp av varige forbruksgoder hos husholdninger. Indeksen har ligget på dagens nivå de siste 15 månedene

Korttidsbilde makroøkonomi

Inntjening

Månedens tema – AI en boble (og hva så)?

Temaet om AI er en boble er så mye fremme i media at man kanskje kan si at det nettopp av den grunn ikke kan være en boble? Investeringene i AI har økt enormt de siste 2 årene, men som figurene viser er de fremdeles relativt små sammenligenet med tidligere tiders investeringer i forkant av store teknologiske sprang.

Investeringsveksten fortsetter med uforminsket styrke og planene revideres opp kontinuerlig, senest ifm. 3. kvartals rapporteringen i USA. De såkalte «Hyperscalers» (Microsoft, Google, Amazon og Oracle) sier nå de vil investere 518 mrd USD i 2026. Til grunn for de stadige oppreviderte investeringsplanene ligger naturlig nok en forventning om at dette vil bli lønnsomme investeringer som følge av utbredelsen av og betalingsviljen for AI modeller. Utbredelsen har gått ekstremt fort så langt men mye mer må skje, både på hvor utbredt bruken blir og betalingsvilje, for at investeringene skal bli lønnsomme. Hyperscalerne melder om positiv utvikling på begge disse områdene fremdeles. Negative overraskelser ift. bruk eller betalingsvilje vil kunne gi en «bråstopp» i investeringer. Så langt har mye av investeringene vært finansiert ved hjelp av fri egenkapital hos de store selskapene, men man ser en økende tendens til lånefinansierte investeringer. Hvis dette blir av stort omfang, vil en brems kunne gi mer negative følgeeffekter som følge av kredittap som sprer seg i økonomien. IT og internett investeringene for 25 år siden utviklet seg til en boble, men det er ingen tvil om at det ga varige positive effekter til økonomiene. Det samme kan skje denne gangen og basert på egen bruk av AI er det lite tvil om at det er produktivitetsfremmende.