Hopp til innhold
Nyhet

Utnytt fordelene dine

27.06.25 Markedføringsmateriale

Privatinvestorer og profesjonelle fondsforvaltere forvalter aksjer med ulike begrensninger og muligheter. Det er lett å anta at profesjonelle har alle fordelene, men i praksis er det både fordeler og ulemper ved begge roller – og noen av de mest interessante skillene ligger i strukturelle forhold, ikke nødvendigvis i informasjonstilgang eller kompetanse.

Jeg synes blant de tydeligste fordelene profesjonelle forvaltere har, er tilgang til kapitalmarkedsaktiviteter som emisjoner, børsnoteringer og rettede plasseringer. I mange tilfeller får store forvaltere tildelt aksjer til rabatterte kurser, i emisjoner som privatinvestorer verken kjenner til eller får tilgang på. For eksempel kunne være med tidlig i en prosess såkalt «hjørnesteinsinvestor» eller bli satt i innsideposisjon og kunne vurdere en transaksjon før alle andre får tilgang til informasjonen Dette gir en strukturell fordel. For eksempel i eiendomsfondet First Nordic Real Estate som jeg forvalter får jeg ofte 100% tildeling selv om en emisjon kan være mange ganger overtegna. Som eksisterende aksjonærer, som til og med er et såkalt spesialistfond vil jeg ofte bli prioritert.

Et annet viktig fortrinn er tilgangen til grundige dataverktøy. I Bloomberg får jeg tilgang til historisk kurser, utbytter, kan screene regnskapstall og mye annet. Jeg taster alle tall sjøl fordi det du får fra automatisk innhenting er unøyaktig og ufullstendig, men som screeningverktøy fungerer det bra. Siden jeg driver systematiske investeringer (i allefall i First Veritas), vil jeg kunne hente inn live kurser på en haug selskaper inn i modellen som igjen vil fortelle meg om hvilke avvik jeg har mot målvektene mine. Det er også enkelt og finne ut hvordan aksjer og fond har gjort det mot hverandre eller indeks (inkludert reinvestert utbytte) på et øyeblikk. Nå skal det sies at det har kommet masse nyttige dataverktøy som «Börsdata» og «Infront» som er vesentlig billigere og tilgjengelig enn Bloomberg.

Som fondsforvalter har jeg også enkel tilgang til trading av aksjer gjennom mange ulike algoritmer (darkpools, VWAP osv) fra ulike meglerhus til en lav kurtasje. Å kunne bli vist flyt fra meglere i mindre likvide papirer er også en opplagt fordel. Men der også har Nordnet og andre tilgjengeliggjort en del algoritmer som andre enn fondsforvaltere kan benytte.

En liten fordel til som fondsforvaltere har er tilgang til flere markeder (gitt at det er et internasjonalt fond), og selv om netmeglere som Avanza og Nordnet også tilbyr handel på stadig flere markeder, så har nok fondsforvaltere fortsatt en liten fordel her. Og litt i samme gate, dette kan jeg ikke så veldig mye om, men kildeskatt slipper fond billigere unna (så vidt jeg vet) enn privatinvestorer.

Også har jeg tilgang til masse informasjonsflyt fra analyser, seminarer, selskapsmøter osv. Men det er ikke utelukkende en fordel, i alle fall synes ikke jeg det. Det er veldig mye støy og egentlig noe som viktig å distansere seg fra. Å ha litt avstand fra «finanssentrum» kan nok være en stor fordel for mange faktisk, men krever litt disiplin.

Dette med diversifisering er et viktig tema. Som fondsforvalter blir du tvunget til å diversifisere. Warren Buffet har noen sitater her, bla “Diversification is protection against ignorance. It makes little sense if you know what you are doing”. Som privatinvestor kan du gjøre akkurat som du vil, det er en fordel (gitt at du har litt peilig da sannsynligvis). Litt forenkla så forsvinner mye av effekten fra diversifisering rundt 15 aksjer (opplagt avhengig av korrelasjonen mellom de, hjelper ikke med 100 selskaper om alle driver med drilling etter olje). Så her vil jeg slå et slag for AIF (alternative investeringsfond) som ikke har like strenge krav som UCITS-fond. I de to fonda jeg forvalter (AIF-fond) har jeg henholdsvis 15 og 17 aksjer, mens vanlige UCITS-fond gjerne har fra 20 til over 100 aksjer, lang utover det jeg mener er rasjonelt. Typisk vil du ende opp med mange dårlige selskaper i porteføljen også. Peter Lynch kaller det diworseification. Boka hans «One up on Wall Street” tar for seg mange av fordelene privatinvestorer har og kan anbefales.  I tillegg har fondsselskaper gjerne egne begrensninger på eksponering/overvekt per sektor, tracking error, mål på volatilitet i fondets avkastning osv som privatinvestorer slipper.

Det å eie små (og gjerne illikvide) selskaper er også noe privatinvestorer kan gjøre mye enklere. Si det er et fond på 5 milliarder under forvaltning som kikker på et selskap på 500 millioner markedsverdi. Selv om de kjøper 10% av selskapet (som er maksimalt et fond kan eie), vil det kun utgjøre 1% av forvaltningskapitalen, egentlig helt ubetydelig. Som privatinvestor kan du få betydlig større eksponering mot mindre selskaper om du ønsker det. Fond er jo også nødt til å ha en betydlig andel av forvaltningskapitalen i likvide selskaper for å håndtere innløsninger.

Og nettopp det er en annen fordel privatinvestorer har, at de slipper å forholde seg til innløsninger, som typisk kommer på ufordelaktige tidspunkter. Det er skrevet masse om dette, folk kjøper og selger på feil tidspunkter som gjør at «investor-avkastning» er dårligere enn indekser. Fidelity skal visstnok ha funnet ut at de kundene som gjorde det best, hadde enten glemt de hadde konto der, eller var døde. Være passiv var ikke så dumt. Tilbake til temaet. Om et fond faller eller gjør det dårlig en periode kan andelseierne miste trua og løse inn andelene sine. Da må fondsforvalter selge aksjer for å ha kapital til innløsningene. Og selv om dette i teorien ikke skal ha noe å si fordi du bare selger «pro-rata» i porteføljen og vektene til aksjene ser like ut, så er ikke dette alltid like enkelt i praksis, i alle fall om det er større innløsninger (heldigvis har jeg ikke hatt mye store innløsninger, og gjør det aller ytterste for å bruke også de til å rebalanser porteføljene). Forskjellen på en tegning og innløsning er også at en tegning kan du gjøre over flere dager (og ha litt for mye cash en kort periode som ikke betyr så mye i praksis), mens en innløsning må håndteres umiddelbart.

Skrevet av Thomas Nielsen for E24, juni 2025.

 

 

 

Men hvordan har det underliggende markedet utviklet seg? Gitt den svake utviklingen av nesten samtlige aksjer innen fornybar energi, skulle man tro at verden har sluttet å investere i å bygge ut fornybar energi generelt og solenergi spesielt.  

Men solenergi har vist en eksplosiv utvikling der 2023 ble nok et rekordår i utbygging av fornybar energi generelt og spesielt innen solenergi. Bloomberg New Energy Finance (BNEF) estimerer nå at det ble bygget ut nesten 450GW med solenergi, en vekst på 77% fra 2022. Og det tross at 2022 også var et rekordår med 35% vekst 

Nyhet

Utnytt fordelene dine

27.06.25

Det å være aksjeplukker innen dette universet har vært vanskelig da et klart flertall av aksjene har falt. Hele 71% av aksjene hadde nedgang i 2023 og 84% av aksjene har vist nedgang så langt i 2024. Heldigvis for FIRST Impact, så har vår vekting inn mot rene fornybaraksjer vært forholdsvis lav – rundt 10% av NAV i 2023 – som følge av i våre øyne høy verdsetting og urealistiske antagelser for mange av selskapene i universet.

Nyhet

Utnytt fordelene dine

27.06.25

Det å være aksjeplukker innen dette universet har vært vanskelig da et klart flertall av aksjene har falt. Hele 71% av aksjene hadde nedgang i 2023 og 84% av aksjene har vist nedgang så langt i 2024. Heldigvis for FIRST Impact, så har vår vekting inn mot rene fornybaraksjer vært forholdsvis lav – rundt 10% av NAV i 2023 – som følge av i våre øyne høy verdsetting og urealistiske antagelser for mange av selskapene i universet.