FIRST AI-Webinar: Forstå AI-Fremtiden: Hva skjer, hvorfor skjer det, og hvordan kan du dra nytte av det?
22.04.25
Nyhet, Seminar, Tema
Nyhet, Tema
#7: «Tyskland: En sinke i det grønne skiftet – og Norges nye «prisanker»? – DEN STORE KRAFTBLØFFEN – en føljetong
23.04.25 MarkedføringsmaterialeFørste dag etter Påske fikk Sør-Norge tidenes dyreste strøm i april på over 3 kroner kilowattimen og en pris som var opptil 100x høyere enn prisen i Trondheim og nordover. Prisnivået var tidvis 100 ganger høyere enn i Midt- og Nord-Norge, og dobbelt så høyt som i Storbritannia. Helt i pristoppen i Europa lå Tyskland – Norges nye «samarbeidspartner» og årsaken til de høye prisene i Sør-Norge.
Kilde: Nord Pool, europower.no
Er det grønne skiftet et samarbeidsprosjekt som best løses sammen – og er Tyskland et bra samarbeidsland? Eller har Statnett og kraftbransjen klart å koble oss på et av Europas mest dysfunksjonelle kraftmarked?
For å vurdere dette må vi se på hvor gode Tyskland er på «det grønne skiftet»: elektrifisere mest mulig, renest mulig elektrisitet og mest mulig energieffektivitet.
Elektrifisering av bilparken: Tyskland henger betydelig etter i overgangen til elektrisk mobilitet. Kun 24 % av nybilsalget i fjerde kvartal 2024 var elbiler, en sterk kontrast til Norges ledende posisjon med 94 %.
Elektrifisering av oppvarming: Også når det gjelder energieffektiv oppvarming, er Tyskland en etternøler. Bare 5 % av tyske husholdninger har installert varmepumpe, sammenlignet med hele 64 % i Norge. Seiglivede myter om at teknologien ikke egner seg for kaldt klima, ser ut til å bremse utviklingen i Tyskland.
Energieffektivitet og forbrukeratferd: Kontrasten er slående når vi ser på smart teknologi i hjemmene. Mens Norge har full utrulling av smartmålere, hadde kun rundt 2 % av tyske husholdninger dette ved utgangen av 2024.
Konsekvensene? Tyske forbrukere mangler i stor grad insentiver til å tilpasse strømforbruket sitt til perioder med lavere produksjonskostnader – selv om disse kostnadene varierer kraftig gjennom døgnet i Tyskland. Ironisk nok er det nordmenn, med vår stabile og rimelige vannkraft, som nå via prissignalet fra Tyskland tvinges til å endre vaner – i praksis for å frigjøre kraft til et tysk marked som i liten grad responderer på timepriser.
Elektrisk produksjon: Tyskland – en rasjonell «samarbeidspartner» ?
Ideen om et velfungerende europeisk kraftsamarbeid møter ofte veggen i nasjonale realiteter og «ikke i min bakgård»-holdninger. All energiproduksjon har lokale ulemper – støy, naturinngrep og utslipp. Resultatet er ofte at landene foretrekker at «naboen» tar belastningen ved utbygging, mens man selv vegrer seg.
Tyskland er et kroneksempel på dette etter at landet irrasjonelt har faset ut velfungerende, CO2-utslippsfrie kjernekraftverk. Disse leverte rundt 130 TWh CO2-fri kraft årlig i 2010, tilsvarende 22 % av landets totale elektrisitetsproduksjon. Selv etter at Russlands invasjon av Ukraina dramatisk endret energisituasjonen i Europa, valgte Tyskland å stenge de siste reaktorene i 2023, og kuttet dermed sin egen kraftproduksjon med ytterligere 12%.
Kilde: https://energy-charts.info/
Samtidig møter utbygging av vindkraft på land økende lokal motstand i Tyskland. Resultatet er at Norge, som allerede har et stort kraftoverskudd, de siste fem årene har bygget ut nesten fem ganger så mye ny vindkraftkapasitet per innbygger (610 W) som Tyskland (130 W). I praksis ofrer Norge verdifull natur for å kompensere for manglende tysk utbygging – til tross for at energitap i kablene tilsier at kraftproduksjon bør skje nærmest mulig forbruket.
Kilde: Bloomberg New Energy Finance
Tyskland har siden 2010 redusert sin elektrisitetsproduksjon med over 20% til kun 466 TWh i 2024. Norge har økt sin nettoproduksjon med over 30% i samme periode til 149 TWh. Dette betyr at Tyskland kun produserer 3x mer elektrisitet enn i Norge, til tross for at de har 15x flere innbyggere! Dette understreker de massive utfordringene Tyskland står overfor i sitt eget grønne skifte.
Oppsummering:
Tyskland fremstår som en bremsekloss i Europas grønne skifte tross «flotte intensjoner», med lav elektrifiseringsgrad og en fallende kraftproduksjon. Ved å knytte Sør-Norge tett til dette markedet via nye kabler, har norske aktører effektivt importert Tysklands energiutfordringer – og ikke minst landets høye priser. For norske forbrukere og bedrifter betyr dette én ting: høye strømpriser ser ut til å være sementert i lang tid fremover, drevet av dynamikken i et av Europas mest krevende kraftmarkeder.
#6 – DEN STORE KRAFTBLØFFEN – en føljetong
Relaterte artikler
Men hvordan har det underliggende markedet utviklet seg? Gitt den svake utviklingen av nesten samtlige aksjer innen fornybar energi, skulle man tro at verden har sluttet å investere i å bygge ut fornybar energi generelt og solenergi spesielt.
Men solenergi har vist en eksplosiv utvikling der 2023 ble nok et rekordår i utbygging av fornybar energi generelt og spesielt innen solenergi. Bloomberg New Energy Finance (BNEF) estimerer nå at det ble bygget ut nesten 450GW med solenergi, en vekst på 77% fra 2022. Og det tross at 2022 også var et rekordår med 35% vekst.
Nyhet, Tema
#7: «Tyskland: En sinke i det grønne skiftet – og Norges nye «prisanker»? – DEN STORE KRAFTBLØFFEN – en føljetong
23.04.25Det å være aksjeplukker innen dette universet har vært vanskelig da et klart flertall av aksjene har falt. Hele 71% av aksjene hadde nedgang i 2023 og 84% av aksjene har vist nedgang så langt i 2024. Heldigvis for FIRST Impact, så har vår vekting inn mot rene fornybaraksjer vært forholdsvis lav – rundt 10% av NAV i 2023 – som følge av i våre øyne høy verdsetting og urealistiske antagelser for mange av selskapene i universet.
Nyhet, Tema
#7: «Tyskland: En sinke i det grønne skiftet – og Norges nye «prisanker»? – DEN STORE KRAFTBLØFFEN – en føljetong
23.04.25Det å være aksjeplukker innen dette universet har vært vanskelig da et klart flertall av aksjene har falt. Hele 71% av aksjene hadde nedgang i 2023 og 84% av aksjene har vist nedgang så langt i 2024. Heldigvis for FIRST Impact, så har vår vekting inn mot rene fornybaraksjer vært forholdsvis lav – rundt 10% av NAV i 2023 – som følge av i våre øyne høy verdsetting og urealistiske antagelser for mange av selskapene i universet.