Mye av problemet ligger i at bransjen liker å måle det. De liker å få et tall med to streker under som viser hvor høy risikoen er. Og da er det begreper som beta, sharpe-ratio/sortino-ratio, tracking error som dukker opp. Finnes en rekke andre også. Felles er at de på ulike måter måler hvor mye avkastning svinger. Jeg tror den vanligste er å måle standardavvik i avkastning, typisk basert på månedlig avkastning over 3 år. Historisk da selvsagt.

La oss si du har tjent 100.000 kroner på aksjer. Du får ikke noen flere grandiosaer for de penga om du har tjent dem med 5% volatilitet (lave svingninger) enn med 25% volatilitet (høyere svingninger). Hvilken rolle spiller det egentlig? Det er jo uansett historie.

Er historisk volatilitet noe god indikasjon på framtidig volatilitet for aksjer og fond? ChatGTP sier at det kan være et nyttig verktøy, men har begrensa treffsikkerhet uten ytterligere kontekst og justeringer. Høres greit ut. Noen selskaper endrer seg, noen skal gjennom forventede katalysatorer (f.eks kan et biotechselskap vente på svaret fra en fase-studie som vil kunne gi et binært utfall) og uventa ting kan skje (for eksempel covid og krig, eller at covid og krig blir ferdig for den saks skyld). En kan jo f.eks måle hva historisk volatilitet har utvikla seg over tid. Tror ikke en blir så mye smartere av det egentlig.

Uansett mener finansteori at høy volatilitet er høy risiko. Men la oss se på eksemplet med hedgefondet Archegos som gikk over ende i 2021 og aksjene deres i Viacom og Discovery ble tvangssolgt med resultat at aksjene falt 45-50% på en uke. Volatiliteten i disse aksjene ville jo vært høyere etter dette brutale fallet. Men ville risikoen vært høyere? Nei, du kunne jo kjøpe akkurat de samme selskapene til omtrent halv pris sammenlignet med uka før. Så jeg er en stor motstander av hypotesen om at volatilitet og risiko er det samme.

Det jeg derimot mener er risiko, er det å havne i situasjoner som gir varige tap som ikke er praktisk mulig å reversere. En konkurs er det mest opplagte eksemplet, men selskaper som går gjennom refinansieringer med stor utvanning som resultat er også en sånn situasjon. Flyselskapet Norwegian og sportskjeden XXL er slike eksempler. Så da er jo høy gjeld fellestrekket her. Så ved å unngå selskaper med høy gjeld er nok et godt utgangspunkt for å minske risiko for varige tap.

En annen måte å få et varig tap på er å kjøpe altfor dyre aksjer. Om du kjøpte Microsoft på sin topp i slutten av 1999 så måtte du vente rundt 15 år før du var i pluss på investeringa (inkludert reinvestert utbytte). Selv om 15 år kanskje ikke kan defineres som «varig», så er det likevel en god stund. Og for andre selskaper som Ericsson og Nokia, så vil de aldri komme tilbake dit de var på sine topper.

Den tredje måten å få et varig tap på sånn jeg ser det, at du kjøper et selskap i den tro at dagens inntjening er bærekraftig og en god indikator også på framtidig inntjening. Ta et selskap som svenske Byggmax som selger materialer og andre varer typisk brukt til oppussing av bolig. Under Covid var mange hjemme istedenfor fysisk på jobb, og det var lite annet å bruke penger på (f.eks vanskelig å reise) samt at rentene var lave. Vi brukte masse penger på oppussing. Byggmax som tidligere tjente rundt 3-4 kroner per aksje årlig tjente plutselig over 10 kroner per aksje. Aksjekursen gikk fra 20 til 90. Men etter covid måtte mange tilbake på kontoret, inflasjonen ble høy, det ble dyrtid og de fleste var kanskje ferdig med oppussing i denne omgang uansett. Så Byggmax sin inntjening per aksje gikk fra over 10 kroner helt ned til et lite underskudd. Aksjekursen falt tilbake til under 30 kroner (har dog henta seg inn til rundt 45 nå). Uansett, om det ikke er et varig tap, kan det ta lang tid å komme seg tilbake i pluss om aksjene ble kjøpt på et ufordelaktig tidspunkt.

Så dette mener jeg er mye viktigere for å «måle» risiko enn å se på svingninger i aksjekursene. I fondet FIRST Veritas som jeg forvalter modellstyrer jeg alle disse tre risikoparametrene. Så får aksjekursene bare svinge som de vil. Faktisk kan svingninger heller skape merverdier ved mekanisk rebalansering

Skrevet av Thomas Nielsen for E24. 28.november 2024.

Les mer om FIRST Veritas her.

Det å være aksjeplukker innen dette universet har vært vanskelig da et klart flertall av aksjene har falt. Hele 71% av aksjene hadde nedgang i 2023 og 84% av aksjene har vist nedgang så langt i 2024. Heldigvis for FIRST Impact, så har vår vekting inn mot rene fornybaraksjer vært forholdsvis lav – rundt 10% av NAV i 2023 – som følge av i våre øyne høy verdsetting og urealistiske antagelser for mange av selskapene i universet.

Det å være aksjeplukker innen dette universet har vært vanskelig da et klart flertall av aksjene har falt. Hele 71% av aksjene hadde nedgang i 2023 og 84% av aksjene har vist nedgang så langt i 2024. Heldigvis for FIRST Impact, så har vår vekting inn mot rene fornybaraksjer vært forholdsvis lav – rundt 10% av NAV i 2023 – som følge av i våre øyne høy verdsetting og urealistiske antagelser for mange av selskapene i universet.