Men først må vi ha det litt gøy, det kan jo være litt humor (dog med litt seriøs undertone) i denne kvartalsrapporteringa

Først en klassiker. Vi leser om en analytiker som er skuffa over tallene, som var lavere enn spådommene til vedkommende. En av analytikernes oppgaver er å lage estimater som treffer så god som mulig, så når de bommer så burde de heller være skuffa over seg sjøl enn selskapene.

Litt på samme måte kan vi lese om at et selskapet selskap bomma, eller missa på estimatene. «Earnings missed estimates» som det heter. Nei de gjorde ikke det, det var selvsagt estimatene som bomma. Det er nå tross alt de faktiske talla som er fasiten, ikke estimatene. «Estimates missed earnings» er en bedre tittel.

Jeg bruker ikke mye tid på analyser, men jeg får en oppsummerende morgenmail fra de fleste meglerhus (veldig nyttig synes jeg, mange ting jeg ikke får med meg sjøl). Samtidig er det fascinerende hvordan meglerhus som er har kjøpsanbefalinger tolker resultater positivt, mens de med salgsanbefaling tolker de negativt. Dette syndromet kalles «confirmation bias».

Så over til noe jeg mener er en stor misforståelse, nemlig når media og analytikere påstår at selskaper leverer bedre eller dårligere enn forventa. Hva er forventa egentlig? Underforstått er dette snittet av det analytikerne forventer på omsetning, driftsresultat osv. Men noen ganger skjer det at kursen går ned selv om talla var bedre enn «forventa». Dette kan jo ikke være mulig? For det første, så er jo ikke analytikere så gode til å spå. Det var i alle fall ikke jeg når jeg var analytiker, og diverse artikler konkluderer jo med det samme. Så estimatene kan rett og slett være feil. For det andre, kanskje aksjekursen har falt eller steget masse før kvartalsrapporten. Om den har steget mye, så er det kanskje ikke naturlig å tenke den skal stige like mye som om den hadde falt på forhånd. Poenget er, at det aksjekursen er summen forventningene, ikke snittet av analytiker-estimater. Men det synes media det er vanskelig å skrive om, derfor denne feilaktige vinklingen vi gjerne ser. Og i en kvartalsrapport så kan det i tillegg være informasjon om fremtidsutsikter, så evner også å påvirke utviklingen på aksjekursen.

Og apropos analytikeres spådommer, en artikkel i DN tidligere i år viste at analytikere traff i 50% av tilfellene (tror det var basert på anbefalinger). Kunne ikke vært verre. Hadde de truffet på 80% hadde det vært forventningsrett å høre på dem, med 20% treff forventningsrett å gå mot de, men 50%, ja blir mest støy.

Så har vi selve resultatpresentasjonene med påfølgende Q&A. Det har blitt skrevet en fantastisk artikkel om dette tidligere med tittel «Great quarter guys». Jeg hører alle resultatpresentasjoner med selskaper i fondene jeg forvalter (selv om jeg er langt ifra sikker på at det er god bruk av tid). Vanligvis foregår det ved at ledelsen i selskapet går igjennom prestasjonene i kvartalet og noe om framtidsutsikter før det åpnes opp for spørsmål. Og det kan være underholdene. Spørsmålene er gjerne pakket inn på en måte der analytikerne prøver å få fram hvor mye de sjøl mener de vet (slenger inn en bi-setning at de har snakket med konkurrenter, kunder osv.). Analytikere ønsker gjerne smiske med selskapet, kanskje som forsøk på å få corporate-oppdrag, eller at de får mer informasjon. Litt derav tittelen på den nevnte artikkelen.

Og for å følge opp det siste poenget, så var det en episode nå helt på tampen av rapporteringsperioden. Gründer og styremedlem i Crayon advarte mot en analytiker i en post på LinkedIn og påpekte av salgsanbefalingen hadde vært feil siste tiden. Jeg har vært analytiker en del år sjøl, og noe jeg lærte av å ha salgsanbefalinger var at om ledelsen eller andre relevante stakeholders ble sure på meg, ja da hadde jeg stort sett rett. Kan varmt anbefale filmen «Smartest guys in the room» om Enron som er litt i samme gata.

Så jeg har kost meg i sommer med både sol, bading og kvartalsrapporter.

Over til selve Q2 rapportene. De var helt ok. Terningkast 4.

Skrevet av Thomas Nielsen for E24, september 2024

Thomas Nielsen forvalter aksjefondene  FIRST Veritas og FIRST Nordic Real Estate.

Det å være aksjeplukker innen dette universet har vært vanskelig da et klart flertall av aksjene har falt. Hele 71% av aksjene hadde nedgang i 2023 og 84% av aksjene har vist nedgang så langt i 2024. Heldigvis for FIRST Impact, så har vår vekting inn mot rene fornybaraksjer vært forholdsvis lav – rundt 10% av NAV i 2023 – som følge av i våre øyne høy verdsetting og urealistiske antagelser for mange av selskapene i universet.

Det å være aksjeplukker innen dette universet har vært vanskelig da et klart flertall av aksjene har falt. Hele 71% av aksjene hadde nedgang i 2023 og 84% av aksjene har vist nedgang så langt i 2024. Heldigvis for FIRST Impact, så har vår vekting inn mot rene fornybaraksjer vært forholdsvis lav – rundt 10% av NAV i 2023 – som følge av i våre øyne høy verdsetting og urealistiske antagelser for mange av selskapene i universet.