Hopp til innhold
Markedskommentar, Nyhet

Hva skal vi se etter i Q3 rapportene?

09.10.23

Fra midten av oktober og en måneds tid framover er det fullspekka med kvartalsrapporter. Hva skal vi se etter, hvilke forberedelser kan vi gjøre på forhånd, og hva er viktig å være oppmerksom på?

Kvartalsrapportering er høysesong med jobbing for meg. Synes det er skikkelig gøy og sover noen ganger dårlig på natta før selskaper i fonda jeg forvalter rapporterer tall.

Hva en skal se etter kan variere litt fra selskap til selskap, men for å starte litt langsiktig og fundamentalt, så er det viktig å huske på at verdien av et selskap er nåverdien av fremtidig fri kontantstrøm. Altså summen av all fremtidig kontantstrøm regnet tilbake til verdien i dag, gitt et avkastningskrav. Og med høyere renter blir avkastningskravet også høyere, som gir lavere verdier alt annet like.

Tilbake til poenget så er det viktig å spørre seg, er det noe med en gitt kvartalsrapport som gir grunn til å endre forventningene til fri kontantstrøm de neste 20-50 år? Det er essensen i hva som bør ligge til grunn for en eventuell endring i aksjekursen dagen selskapet rapporterer tall. Noen ganger kan vi se kursbevegelser på over 10% når et selskap rapporterer tall. Jeg tror feilen typisk ligger i at forventningene er feil på forhånd, og ikke at kvartalsrapportene i seg selv gir grunn til så store endringer. Jeg er derfor litt overraska over hvor store kursutslag det noen ganger er på kvartalsrapporter, selv om i enkelte tilfeller kan det også være helt på sin plass.

Noen tips

  1. Vær litt forsiktig med å legge for mye i hva selskapene belyser i begynnelsen av rapporten/presentasjonen. Selskaper er notoriske på å fokusere på det som er bra, og gjemme bort det som ikke er bra. Derfor vil du typisk få et skjevt bilde av virksomheten ved å se på dette. Og i den grad de sier noe er dårlig, så vil de gjerne skylde på eksterne forhold, typisk markedet for det de holder på med. Her er det utrolig viktig å gjøre egen analyse, «begynn å lese bakerst i rapporten» er det jo noen som sier. Men også les tidligere rapporter, for å se om dette er et selskap som nøytrale og troverdige i sin kommunikasjon, eller de mer typiske som lider av «self-attribution bias» (alt positivt er egen fortreffelighet, mens negativ skyldes eksterne forhold)
  2. Guiding. Noe selskaper guider. Jeg har tidligere skrevet om at jeg synes dette er en uting og ofte bare avslører hvor lite innsikt selskaper har i egen virksomhet. Likevel er det bra at selskaper utligner asymmetrisk informasjon ved å dele det de faktisk vet (og aller helst kan kontrollere). Her er det viktig å skille mellom faktiske forventninger, og mål (targets, aspirations osv) som ligger lenger fram i tid og gjerne kan være litt visjonære. Utrolig viktig å se hvilken kredibilitet selskapene har. Når de har guida før, har det oftest vært for lavt, for høyt, eller faktisk forventningsrett. Det sier mye om hvor mye vi skal legge i dagens guiding også
  3. Se på rentekostnader. Som vi har fått med oss, så har rentene gått mye opp siste par år. Det har jo alltid vært viktig å fokusere så langt ned i regnskapet som mulig, men nå er det skikkelig viktig å gå lenger ned enn EBIT. Selskaper med mye gjeld får høyere rentekostnader, og mitt inntrykk er at selskapene oftere oppgir dette i kontantstrømmen, mens det meste er gjemt under «netto finans» i resultatregnskapet (sammen med gevinst/tap på valuta osv.). I verste fall må du finne hvilken rente de betaler (kan være i årsrapporten) og finne ut hva dette tallet er selv. Noen selskaper har netto kontantbeholding, og for de er effekten positiv for øyeblikket.
  4. Vi har jo vært gjennom litt ulike markeder de siste åra, både med pandemi, krig og høyere inflasjon/renter. Da er det litt greit å se hvordan selskapene klarer seg over tid. Svinger resultatene mye, har selskapet kontroll på kostnader, har de såkalt «pricing power», dvs de klarer å legge kostnadsøkninger over på kunder uten å miste forretning. Det er i slike tider en ser hvem som har svømt naken
  5. Du vil ofte lese i avisa at «selskapet bomma på forventningene». Til det er det to kommentarer. For det første, nei det var ikke selskapet som bomma, men forventningene (dvs. analytikerne) som bomma på fasiten. For det andre, konsensus (snittet av analytikernes prognoser) er ikke nødvendigvis det samme som forventningene. Aksjekursen er summen av alle forventningene. De som handler aksjen kan ha andre forventninger enn analytikerne som følger den. Så om du leser at «selskapet slo forventningene», så er det ingen garanti for at kursen går opp.
  6. Litt med referanse til punkt 1, men vær forsiktig med APMer, altså Alternative Performance Measures. Det kan være EBITDA (justert), ordreinntak (bare se på NOD), organisk vekst osv.
  7. Til slutt vær forsiktig med «confirmation bias». Det fleste som eier en aksje leiter etter informasjon som støtter oppunder positive nyheter rundt selskapet. Dette gjelder i høyeste grad analytikere også. Jeg tror det er lurt å tilstrebe en nøytral og faktabasert holdning til både ny og eksisterende informasjon.

Lykke til, måtte den store børsguden være med oss alle!

Skrevet av Thomas Nielsen for E24.