Nyhet

Brexit Hva ville det det bety?

23.09.16

Britene går til stemmeurnene 23. juni for å avgjøre om Storbritannia fremdeles skal være med i EU. Spørsmålet er mye debattert i finansiell presse og naturligvis blant briter, men hva er finansmarkedene forberedt på og hva ville konsekvensene være av en Brexit.

Hva skal britene stemme om 23. juni?

UK reforhandlet sin avtale med EU i begynnelsen av 2016. Innbyggerne skal nå gjennom folkeavstemming avgjøre om den nye avtalen er god nok for UK. Stridsspørsmålene er (som alltid) kostnader (UK betaler 18 mrd. pund i året til EU), immigrasjon, byråkrati og handel.

En eventuell Brexit vil kunne ha effekter både på realøkonomien og finansmarkedene. EU er en viktig handelspartner for UK og utgjør nesten 50 % av eksporten. For resten av EU er ikke UK like viktig som eksportmarked (kun ca. 5 %). Således vil et nei presumptivt verre klart mer alvorlig for UK.

Imidlertid vil jo ikke handelen stoppe opp hvis UK velger å forlate EU. Først vil det bli igangsatt utmeldings forhandlinger. Disse vil trolig minst ta 2 år og UK vil i denne tiden fortsatt være fullt medlem av EU (dog trolig med mindre reell innflytelse enn i dag). I tillegg ville det være naturlig at UK forhandlet frem alternative avtaler med EU. Det kan heller ikke utelukkes at UK og EU reforhandlet vilkårene for medlemskap nok en gang med sikte på at UK forble medlem. Selv om det reelt sett vil gå lang tid før EU medlemskapet er terminert, vil trolig realøkonomiske effekter komme før. Usikkerhet rundt utfallet av forhandlinger ville kunne gi utsettelse av investeringsbeslutninger i næringslivet, noe som ville vært negativt for veksten i UK.

Hvis UK velger å forlate EU, vil dette også kunne få store konsekvenser for EU selv. Her kan man se for seg flere alternative scenarier. Det kunne fungere som oppvåkning og få medlemslandene til å forsere nødvendig integrasjon og således styrke EU. På motsatt side kan man tenke seg at dette åpner opp for at flere land ønsker å reforhandle sine avtaler med EU og slik sett markerer begynnelsen til slutten for EU.

Selv om de realøkonomiske effektene for UK og spesielt resten av EU til syvende og siste burde være begrensede, er usikkerheten som følger i kjølevannet av en slik hendelse alltid negativt for finansmarkedene. Hvor sannsynlig er da en Brexit? Grafen under viser sannsynligheten for dette i %, avledet fra bookmakeres odds.

Selv om den har økt den siste uken, er det fremdeles bare 30 % sannsynlighet for Brexit. Ordinære meningsmålinger viser at de to leirene er betraktelig nærmere hverandre enn hva bookmakerne tror (som riktignok pleier å ha rett).

Hva er priset inn i finansmarkedene?

Det er per definisjon umulig å si sikkert hvor mye en faktor er priset inn i et marked (fordi det er et utall av faktorer som bestemmer en markedspris). Vi kan allikevel se på noen mulige måter å vurdere dette på. I figuren ser vi på utviklingen i kursen på GBP og realtiv aksjekurs i UK vs. USA. Så langt i år har pund styrket mens aksjer i UK har utviklet seg kun marginalt svakere enn amerikanske aksjer. Det er således lite som tyder på at markedene er veldig nervøse for Brexit.

Enda mer informativt kan det være å se på opsjonsmarkedet. I usikre tider stiger gjerne volatiliteten som følge av større utfallsrom. Vi har generelt ikke sett noen stor økning i volatiliteten, men av figuren over ser vi at opsjoner på en europeisk aksjeindeks viser at volatiliteten stiger når vi går fra en opsjon med forfall før avstemming til rett etter. Dette tyder på at en viss usikkerhet allerede er priset inn. I markedene.

Alt tatt i betraktning tror vi at et negativt avstemningsresultat vil gi klart større kortsiktige negative effekter enn tilsvarende positive effekter ved et ja den 23. juni. Denne hendelsen bør imidlertid vurderes i tilknytning til en bredere vurdering av de fundamentale forholdene i økonomien.