Av figuren over kan man se at det er stor forskjell i forventet sentralbankrente frem i tid mellom markedsaktører (nederste linjer) og de som fastsetter renten i FED (grønn linje). I Europa er forventningene i markedet at ECB vil vente svært lenge før de hever renten, og at de først neste år vil trappe ned (ikke stoppe) sine kjøp av obligasjoner i markedet. Det er med andre ord små forventninger til at sentralbankene skal stramme vesentlig til i nærmeste fremtid på tross av at økonomiene utvikler seg positivt. Denne forventningsforskjellen kan gi opphav til volatilitet i markedene utover høsten. Uttalelser fra ECB siste uken i juni var et eksempel på dette når selv forsiktige uttalelser om at økonomien utviklet seg positivt ga seg utslag i at lange statsrenter steg klart.

En forsiktig normalisering av pengepolitikken som går sammen med fortsatt positiv utvikling i økonomien vil imidlertid ikke gi mer varige negative utslag i markedene slik vi ser det. Historien har vist oss at aksjemarkedene normalt fortsetter å stige, også etter at sentralbankene har startet å heve renten. Premisset for dette er at rentehevingene ikke kveler veksten. Vi tror sentralbankene vil være svært forsiktige for å unngå nettopp dette.

Makroøkonomisk utvikling

Det er ikke store endringer i de økonomiske nyhetene gjennom juni måned. For verden sett under ett har nyhetene imidlertid bekreftet at veksten i 2. kvartal trolig var høyere enn i 1. kvartal. Det er spesielt USA som bidrar til dette, som følge av at veksten der var (kunstig) lav innledningsvis i år. Kortidsindikatorer i EMU området er oppsiktsvekkende gode, og selv om dette har vedvart en god stund synes det som om man ikke er helt villig til å ta dette fullt inn over seg. Forventningsindikatorer indikerer vekst opp mot 3 % mens offisielle forventninger til BNP-vekst i 2017 ikke er høyere enn 1,85 % (og i hele år har ligget flatt på 1,5 % for 2018).

I Norge er det fortsatt tendens til at den generelle økonomsike situasjonen bedrer seg samtidig som stemningen i boligmarkedet forverrer seg. Det er grunn til å vente at resten av 2017 vil kunne være preget av svakere boligprisutvikling men vi tror ikke på et priskrakk. Dette ville trolig kreve at også andre faktorer påvirket negativt (som arbeidsmarked, nytt kraftig fall i oljepris e.l.).

Strategi

Verdsettelse av aksjemarkedene samt langsiktig vurdering av konjunktursyklusen er, som bør være kjent, våre bærebjelker i strategiutformingen. Vi tror fortsatt et markert fall i økonomisk aktivitet i verden er et stykke unna og aksjemarkedene er ikke faretruende høyt priset i våre øyne. Dette til tross for at vi er noe over langsiktig gjennomsnittsnivå for globale aksjer (se graf under).

Vi gjør ingen endringer i strategien inn i juli. Dette innebærer en overvekt mot norske og europeiske aksjer (undervekt amerikanske aksjer). I juni utviklet aksjer i både Norge og EMU seg noe svakere enn resten av verden. For Norges del har dette sammenheng med en oljeprisutvikling som har vært overraskende svak i juni. Nyhetsstrømmen fortsetter å underbygge overvektposisjonen i europeiske aksjer, og vi tror fortsatt ikke at langsiktig naturlig oljepris er under 50 USD/fat.

High yield kredittpremier er klart lavere enn normalt internasjonalt. Nordiske kredittpremier steg i juni, også som følge av svakere oljepris. Dette var uventet for oss, men vi endrer ikke syn på at det er fornuftig med en viss overvekt mot det nordiske high yield markedet i tiden fremover.

Som alltid er det notorisk vanskelig å forutsi korreksjoner i markedet. Vi har over pekt på en faktor (signaler fra sentralbanker) som kan gi støy i markedet. Nettopp fordi det er svært vanskelig å forutsi tidspunktet for korreksjoner bør man heller vektlegge langsiktige fundamentale faktorer i strategiutformingen. Dette er med på å sikre best mulig risikojustert avkastning over en investeringssykel.