Økte regulatoriske krav og hvitvaskingsskandaler vil bidra til press på marginer fremover. Historisk har bankene vært flinke til å velte økte kostnader over på kundene sine. Men denne gangen kan det bli vanskelig på kort- og mellomlang sikt. Årsaken er den økte konkurransen innenfor bolig- og bedriftslån. I tillegg ser det ut som om myndighetene er blitt opptatte av at bankene ikke skal bli for lønnsomme. Finansbransjens renommé er ikke helt på topp blant politikere og folk flest om dagen.

Jeg møtte nettopp et velrennomert bankteam i en europeisk investeringsbank. De var svært negative til egen sektor etter å ha møtt ledelsen i flere europeiske banker. Selv om sektoren prises på kun 0,8 ganger bokførte verdier (P/B) og under ti ganger inntjening (P/E), så de liten oppside på kort- og mellomlang sikt. Kostnadsnivåene til europeiske banker ligger langt over det for eksempel DNB har. De greier ikke kutte antall ansatte. Det er for mye risiko for bråk, og myndighetene er på dem som hauker hele tiden. Teamet snakket om en sniknasjonalisering av europeisk bankvesen gjennom betydelig økte reguleringskrav og fokus på at bankene ikke skulle bli for lønnsomme. Den siste tidens hvitvaskingsskandaler har bidratt til å bære ved til bålet. Tusenvis av nye compliance-medarbeidere i bankene bidrar, i tillegg til andre økte kostnader, til at det blir vanskeligere å få gjennom lønnsomme prosjekter for bankene. Unntaket er områdene hvor compliance ikke er spesielt aktive, for eksempel innenfor boliglån. Men selv små sparebanker i Norge merker økt byråkrati og reguleringskrav.

Samtidig er bankene i ferd med å bli ferdig oppkapitalisert etter ti år med kapitalrestriksjoner som har begrenset vekstmulighetene. Oppkapitaliseringen har fungert som OPEC fungerer i oljemarkedet, til å begrense tilbudsveksten. I denne fasen har mange banker vist bra lønnsomhet, siden begrensninger på vekst har redusert konkurransen banken imellom og bidratt til høyere marginer. Den tid er nå forbi. Nå skal bankene ut å vokse igjen. Da faller normalt lønnsomheten. Utfordringen til bankene er også at etterspørselen etter boliglån ikke øker så mye som før i Norden når boligprisene ikke stiger noe særlig. Da må de over til bedriftslån hvor det fortsatt er gode marginer, men høyere risikovekter. Derfor bør både forbrukere og bedrifter gå bedre banktider i møte.

Eneste bank vi eier i First Generator-fondet er Bank Norwegian, som vi har kjøpt i etterkant av at kursen falt over 30 prosent de seneste månedene. Bank Norwegian har unngått byråkratiseringen som har blitt påkrevd vanlige banker. Det er en bank som vi mener over tid vil være en relativ vinner i en periode med økte reguleringskrav og nytt gjeldsregister, i forhold til en underskog av mindre konkurrenter. De seneste årene har banken måtte trekke seg ut av de høyeste risikokategorilånene, siden disse har blitt feilpriset på grunn av hard konkurranse fra mindre aktører som må vokse for å overleve. De økte kravene vil presse frem konsolidering og forhåpentligvis dermed mindre feilprising. Å følge flyselskapet ut i verden har vist seg lønnsomt til nå, og vi tror banken har et unik mulighet til å fortsette å vokse lønnsomt utenfor Norge. Med en prising på syv ganger inntjening, er det ikke mye nedside. Den har fått nok bank nå, mener jeg.

Skrevet av Martin Mølsæter for Finansavisen, april 2019.