– Ofte foregår dette ved at selskapene ringer til analytikerne og forteller dem at forventningene deres er feil, typisk for høye. Dette prøver de gjerne å skjule gjennom å si at det egentlig er offentlig informasjon som analytikerne ikke har fått med seg, sier First-forvalter Thomas Nielsen.

Han trekker frem følgende eksempler for å illustrere hvordan en IR-kontakt kan påvirke analytikernes forventninger:

* Husk på at handelskrigen/Brexit påvirker oss.

* Husk at valutaen og oljeprisen/råvareprisen har svekket seg og som vi har sagt er kundene våre vært mer avventende, noe som påvirker etterspørselen.

* Husk at samme kvartal i fjor var ekstraordinært sterkt.

* Husk at det har vært dårlig vær dette kvartalet.

– Det de egentlig prøver å fortelle er at selskapet har gjort det svakere enn hva analytikeren eller markedet forventer, sier Nielsen.

Skjev informasjonsdeling

Han mener at analytikerne lett får tilgang på informasjon som ikke er kjent i aksjemarkedet.

– I enkelte tilfeller kan det være i gråsonen til innsideinformasjon. Så kan de i tur og orden dele denne informasjonen med venner eller gode kunder, som igjen kan utnytte et informasjonsfortrinn overfor andre som handler aksjer, sier forvalteren, og legger til:

– Plutselig blir det store kursutslag tilsynelatende uten noen nyheter, og vi andre skjønner ikke hva som skjer.

Frykt for å skuffe

Forvalteren har flere ganger opplevd å få fordelaktig informasjon, både som aksjeanalytiker og forvalter.

– Jeg tror at denne praksisen er drevet av selskapenes frykt for å skuffe markedet og dermed tro de får et dårlig rykte. Det dessverre ikke mange forstår er at det er selve skjevfordelingen av informasjon som gir et dårlig rykte. Hvem vil vel handle i en aksje når du mistenker at andre som handler i aksjen vet mer enn deg, spør Nielsen retorisk.

Han trekker også frem at spredning av innsideinformasjon er strengt ulovlig, og peker videre på at Finanstilsynet og Økokrim trolig har mye ugjort arbeid.

– Et råd til selskaper er å bry seg mindre om å forventningsstyre markedet, utover plikten man naturligvis har gjennom å sende ut en børsmelding dersom noe ekstraordinært skjer. På generelt grunnlag mener jeg selskaper bruker altfor mye tid på investorkontakt og er overbevist om det finnes langt mer verdiskapende aktiviteter å allokere ressurser til, sier forvalteren.

Ingen er dømt

Direktør for markedstilsyn Anne Merethe Bellamy i Finanstilsynet kjenner til flere tilfeller med påstander om at selskaper påvirker analytikere til å endre sine estimater før kvartalsrapporteringen.

– Dette skal særlig ha aktualisert seg der selskapet sannsynligvis har svakere resultater enn det markedet forventer. Finanstilsynet er imidlertid ikke kjent med at dette er en utbredt praksis, men det betyr ikke at saker kan utelukkes, sier hun, og legger til:

– Skulle det være mistanke om at innsideinformasjon ikke behandles tilbørlig eller at dette gis til uvedkommende, vil Finanstilsynet undersøke slike saker og eventuelt anmelde dette til politiet hvis det er tilstrekkelig mistanke om at et lovbrudd har skjedd. Vi kommenterer på generelt grunnlag ikke utfallet av våre undersøkelser, men kan opplyse at det ikke foreligger dommer eller offentlige vedtak direkte knyttet til eller begrunnet med slike undersøkelser de seneste fem årene.

Artikkel fra Finansavisen november 2019