Regnskapsteknisk endring i FIRST Veritas
19.02.25
Nyhet, Tema
Nyhet, Tema
#5 – DEN STORE KRAFTBLØFFEN – en føljetong
12.02.25 MarkedføringsmaterialeHva skjer hvis du søker Plan- og bygningsetaten om tillatelse til å bygge en enebolig, men i stedet setter opp en høyblokk? Får du beholde bygget når avviket mellom søknad og realitet avdekkes?
Kraftbransjen lovte minimal prissmitte, mer stabile priser og økt forsyningssikkerhet i sine konsesjonssøknader for de to nye utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia. Ble det slik?
NORGE HADDE ALLEREDE MER EKSPORTKAPASITET ENN VI TRENGTE
Før de nye kablene hadde Norge allerede kabler til Sverige, Danmark og Nederland, med en kapasitet til å eksportere 53 TWh årlig, tre ganger så mye strøm som vi faktisk eksporterte. «Problemet»? Disse kablene gikk til land med betydelig lavere priser enn i Tyskland og Storbritannia
KRAFTBRANSJEN BLØFFET POLITIKERNE MED DE NYE KABLENE
Hvis kraftbransjen kunne fått overbevist politikerne om å få kabler til høyprisland med kapasitet som er høyere enn vårt eksportbehov, så ville gevinsten være: (1) høyere pris på eksportert volum og viktigere (2) kraftunderskudd i Norge, med mindre norske forbrukere betaler en pris veldig nær prisene i Tyskland og UK.
I konsesjonssøknadene ble tidenes bløff servert: de «lovte» at disse kablene skulle være «utvekslingskabler» med «minimal prissmitte» (bare 2-4 øre/kWh) og de skulle gi oss mer stabile priser og økt forsyningssikkerhet.
Utdrag fra konsesjonssøknadene:
I 2020 og 2021 kom kablene til Tyskland og Storbritannia. De økte eksportkapasiteten vår med 25 TWh årlig – hele 50 % økning – og plutselig kunne norske kraftselskaper eksportere mer enn vårt årlige eksportbehov til landene med Europas høyeste priser. Statnett koblet oss rett på to av Europas mest ustabile kraftmarkeder, som begge hadde et kraftunderskudd på rundt 30 TWh i 2024 (se figur under).
BLE PRIS-SMITTEN MINIMAL?
Prisene i Sør-Norge steg umiddelbart fra rundt 33 øre/kWh i de ti årene før vi fikk de nye kablene til et gjennomsnitt på 72 øre/kWh i 2021, 150 øre/kWh i 2022 og 86 øre/kWh i 2023. Se på prisene i Nord-Norge for å få en idé om hva strømprisen kunne vært uten denne prissmitten.
Den «lovede» prisøkningen på 4 øre/kWh ville kostet norske forbrukere 5 milliarder kroner i året, eller 155 milliarder over 30 år. I stedet har strømregningene økt med over 230 milliarder kroner bare i de tre første årene! Sjelden har avviket mellom en konsesjonssøknad og realitet vært større.
HAR FORSYNINGSSIKKERHETEN ØKT?
Tvert imot! Kablene blir brukt som rene eksportkabler der 88 % av strømmen i kabelen til Storbritannia og 78 % i kabelen til Tyskland har gått til eksport. Vannmagasinene ble umiddelbart tappet ned til et historisk lavt nivå det første driftsåret, noe som truet forsyningssikkerheten vår. Og russiske fartøy har i tillegg vist en lei evne til å kutte ulike kabler med ankrene sine; hva kan skje en kald vinter med lave magasiner?
I neste utgave av føljetongen skal vi se litt nærmere på det grønne skiftet i Norge. Er vi virkelig så på etterskudd?
«Stay tuned»!
#4 – DEN STORE KRAFTBLØFFEN – en føljetong
Relaterte artikler
Men hvordan har det underliggende markedet utviklet seg? Gitt den svake utviklingen av nesten samtlige aksjer innen fornybar energi, skulle man tro at verden har sluttet å investere i å bygge ut fornybar energi generelt og solenergi spesielt.
Men solenergi har vist en eksplosiv utvikling der 2023 ble nok et rekordår i utbygging av fornybar energi generelt og spesielt innen solenergi. Bloomberg New Energy Finance (BNEF) estimerer nå at det ble bygget ut nesten 450GW med solenergi, en vekst på 77% fra 2022. Og det tross at 2022 også var et rekordår med 35% vekst.
Nyhet, Tema
#5 – DEN STORE KRAFTBLØFFEN – en føljetong
12.02.25Det å være aksjeplukker innen dette universet har vært vanskelig da et klart flertall av aksjene har falt. Hele 71% av aksjene hadde nedgang i 2023 og 84% av aksjene har vist nedgang så langt i 2024. Heldigvis for FIRST Impact, så har vår vekting inn mot rene fornybaraksjer vært forholdsvis lav – rundt 10% av NAV i 2023 – som følge av i våre øyne høy verdsetting og urealistiske antagelser for mange av selskapene i universet.
Nyhet, Tema
#5 – DEN STORE KRAFTBLØFFEN – en føljetong
12.02.25Det å være aksjeplukker innen dette universet har vært vanskelig da et klart flertall av aksjene har falt. Hele 71% av aksjene hadde nedgang i 2023 og 84% av aksjene har vist nedgang så langt i 2024. Heldigvis for FIRST Impact, så har vår vekting inn mot rene fornybaraksjer vært forholdsvis lav – rundt 10% av NAV i 2023 – som følge av i våre øyne høy verdsetting og urealistiske antagelser for mange av selskapene i universet.