For å drive en oljeplattform kreves det elektrisitet, vanligvis generert av et mini-gasskraftverk på plattformen som bruker egenprodusert gass. Elektrifisering av sokkelen innebærer at disse mini-gasskraftverkene erstattes med elektrisitet fra fastlands-Norge via strømkabler.

Equinor var tidligere en innbitt motstander av elektrifisering og kjempet mot politisk press, da de med rette mente at det ville kreve store investeringer i ny infrastruktur og var økonomisk uforsvarlig sammenlignet med å bruke plattformenes egne gasskraftverk. Utsiktene til økte CO2-priser endret imidlertid regnestykket for Equinor dramatisk. Med årlige utslipp på rundt 13 millioner tonn CO2 og en kvotepris som nærmet seg 100 USD per tonn CO2, risikerte Equinor å måtte betale opp mot 15 milliarder kroner årlig i CO2-avgifter (til den norske stat).

Regnestykket for Equinor ble dermed enkelt for de første elektrifiseringsprosjektene: petroleumsskatteregimet sørger for at Equinor kun blir belastet med rundt 10 % av kostnadene på 50 milliarder kroner knyttet til elektrifiseringen av sokkelen, det vil si «kun» 5 milliarder kroner. Samtidig kan de forvente årlige besparelser på over 4 milliarder kroner i unngåtte CO2-avgifter, gitt en forventet reduksjon av CO2-utslippene på sokkelen på 5 millioner tonn CO2 årlig, og dagens CO2-pris på rundt 75 dollar per tonn CO2.

Staten derimot taper på å bli belastet med 45 milliarder kroner i investeringer og tapte årlige CO2-avgifter på over 4 milliarder kroner. Og hva med klimaet? Null effekt, da gassen som tidligere ble brent på sokkelen nå i stedet eksporteres til Europa, hvor den brennes og gir de samme CO2-utslippene. I tillegg øker risikoen for utilsiktede lekkasjer av den betydelig mer klimaødeleggende metangassen.

Elektrifisering av sokkelen gir Equinor en økonomisk gevinst: petroleumsskatteregimet sørger for at de betaler kun 10% av kostnadene på 50 milliarder kroner, mens de kan se frem til årlige besparelser på 4 milliarder kroner i CO2-avgifter. Statens kostnad blir 45 milliarder kroner i investeringer og tapte årlige avgifter. Klimamessig er effekten nullsum, da gassen som før ble brent på plattformene nå eksporteres, samtidig som risikoen for metanlekkasjer øker.

Elektrifiseringen av sokkelen har økt etterspørselen etter elektrisitet fra tilnærmet null i 2007 til nesten 12 TWh i 2024. Dette har gjort norsk sokkel til en av Norges største strømforbrukere i løpet av få år, med et forbruk som utgjør omtrent 15 % av basisforbruket i Norge.

Det å være aksjeplukker innen dette universet har vært vanskelig da et klart flertall av aksjene har falt. Hele 71% av aksjene hadde nedgang i 2023 og 84% av aksjene har vist nedgang så langt i 2024. Heldigvis for FIRST Impact, så har vår vekting inn mot rene fornybaraksjer vært forholdsvis lav – rundt 10% av NAV i 2023 – som følge av i våre øyne høy verdsetting og urealistiske antagelser for mange av selskapene i universet.

Det å være aksjeplukker innen dette universet har vært vanskelig da et klart flertall av aksjene har falt. Hele 71% av aksjene hadde nedgang i 2023 og 84% av aksjene har vist nedgang så langt i 2024. Heldigvis for FIRST Impact, så har vår vekting inn mot rene fornybaraksjer vært forholdsvis lav – rundt 10% av NAV i 2023 – som følge av i våre øyne høy verdsetting og urealistiske antagelser for mange av selskapene i universet.