Fra slutten av 2020 fikk vi to nye, kraftige strømkabler til to av landene i Europa med høyest strømpriser, Tyskland og Storbritannia. Ifølge konsesjonssøknadene ble kablene omtalt som «utvekslingskabler» (i motsetning til eksportkabler) med «minimal prissmitte» (anslått til kun 2-4 øre/kWh) og som skulle bidra til økt «forsyningssikkerhet».

Utdrag fra konsesjonssøknadene:

• «I referansescenarioet er det beregnet at kraftprisen i Norge vil stige med i snitt 0,8 øre/kWh som følge av kablene. Statnett har også gjennomført analyser som viser et tilsvarende nivå.»
• «Analysene basert på disse forutsetningene viser at isolert sett vil en økning av utvekslingskapasiteten med 2800 MW bidra til at gjennomsnittsprisen i Norge vil øke med mellom 2,5 og 4 øre/kWh (…).»
• «Vi får mer stabile priser over året.»

De neste dagene vil vi se nærmere på den norske kraftbransjen med enkle figurer og korte kommentarer:

• Holder vi på å gå tom for kraft?
• Var påstanden i konsesjonssøknaden om en prisøkning på 2-4 øre/kWh en rasjonell analyse?
• Har kablene bidratt til bedre forsyningssikkerhet?
• Er nordmenn sløsende strømforbrukere og sinker i det grønne skiftet?
• Eller er vi – og politikerne – rett og slett blitt ført bak lyset av kraftbransjen?

Men hvordan har det underliggende markedet utviklet seg? Gitt den svake utviklingen av nesten samtlige aksjer innen fornybar energi, skulle man tro at verden har sluttet å investere i å bygge ut fornybar energi generelt og solenergi spesielt.  

Men solenergi har vist en eksplosiv utvikling der 2023 ble nok et rekordår i utbygging av fornybar energi generelt og spesielt innen solenergi. Bloomberg New Energy Finance (BNEF) estimerer nå at det ble bygget ut nesten 450GW med solenergi, en vekst på 77% fra 2022. Og det tross at 2022 også var et rekordår med 35% vekst.